Norge må inn i Solidaritetskorpset!

Slavica Saveska-Kenjeresh

Tidligere EVS volontør hos Kirkelig undervisningsforbund

Jeg er opprinnelig fra Makedonia, og hørte om Europeisk volontørtjeneste (nå Det europeiske solidaritetskorpset) for første gang fra min daværende kjæreste som hadde vært frivillig i Trondheim. Eventyrlysten var sterk, og håpefull søkte jeg på fire prosjekter i Oslo. Heldigvis ble jeg invitert til å delta i et av prosjektene. Første september 2012 kom jeg til Oslo. Det var starten på et år som endret livet mitt.

I Norge monterte jegmitt første IKEA-skap

På et av de første møtene med mentoren min diskuterte vi hva vi frivillige ønsket å bidra med. Dette var helt nytt for meg, som var vant til å få kommandoer fra mine overordnede. Da jeg fikk mulighet til å velge hva jeg ville jobbe med, ble det plutselig spennende å prøve seg på ulike ting. Jeg fikk være med på studietur til Etiopia og etterpå holdt jeg presentasjoner og delte av mine erfaringer med andre ungdommer. Jeg tok imot gjester i pilegrimsmottak og var med på å organisere seminarer, tok bilder på konferanser, skrev artikler og hadde også reportasjer på student-TV. Jeg jobbet på kontor med administrative oppgaver, var leder på vinterleir for unge konfirmanter og monterte mitt aller første IKEA-skap.

Som frivillig fikk jeg oppleve mange lærerike prosesser, på godt og vondt. For man opplever samhold og gode relasjoner, men også konflikter. Jeg har lært mye om hvordan man kan komme seg over slike konflikter og fortsatt fungere bra i et internasjonalt miljø. Det finnes alltid løsninger når man er åpen for dialog. Jeg opplevde å bli trodd, derfor turte jeg å si min mening uten frykt for å bli misforstått. Det var veldig befriende. Kunnskapen jeg fikk, har endret mitt perspektiv og formet min karakter.

LES OGSÅ: Frivillighetsforsker: «Det er tøffe tider i vente for frivilligheten. Vi snakker milliardtap»

Unge nordmenn bør få muligheten til å reise til mitt hjemland

Nå ønsker jeg at andre ungdommer skal få samme mulighet til å jobbe frivillig i Norge og oppleve kulturen fra nært hold. At de lærer om likestilling både på jobb og på hjemmebane. At de kommer til Norge for å lære om mangfold og tilrettelegging, og at de får en forståelse av at alle kan bidra med noe om de får gode verktøy og tilrettelagte oppgaver. At de lærer å vise respekt for andres meninger. At de lærer å være selvstendige og å stå opp for seg selv. Disse verdiene kan ikke eksporteres uprøvd, de må læres gjennom daglige opplevelser i et inkluderende miljø.

Og ikke minst vil jeg gjerne at unge nordmenn får mulighet til å reise til et land som mitt hjemland, Makedonia. Jeg vil at de skal få oppleve en ukjent kultur på en helt annen måte enn gjennom vinduet i CityTour-bussene. Jeg vil at norske ungdommer får lære hvilke muligheter og begrensinger ungdommer på deres egen alder har. Jeg vil at de skal få venner som har et helt annet utgangspunkt enn dem selv, og som kanskje aldri har vært utenlands, selv om de er godt over 20 år.

Helt uforståelig

Er ikke Norge et land hvor frivilling arbeid er høyt verdsatt? Dette lærte jeg i hvert fall mye om etter bare noen måneder i Norge. Jeg lærte meg raskt om dugnad, leksehjelp og besøksvenn. Dette var helt ukjente begreper for meg da jeg først kom hit. Mange bruker deler av fritida si til å gjøre noe på frivillig basis og bidrar litt ekstra til samfunnets beste.

At Norge ikke ønsker å delta i programmet for frivillig arbeid i Solidaritetskorpset, er for meg helt uforståelig. Hvorfor frata ungdommer muligheten for å jobbe frivillig i Norge? Hvorfor ser dere ikke verdien av at norske ungdommer får reise ut? Dette går i stikk motsatt retning av alt det norske samfunnet er bygget på og alle verdiene jeg knytter Norge med. Norge må inn i Solidaritetskorpset!

LES MER OM FRIVILLIGHET: