Når samfunnet påvirker troen
For min venn Quispe er det opplagt å foreta en offerhandling til
jordgudinnen før han begynner å pløye. Min bondenabo i Tveit
avfeier slikt som «overtro».
– Blant annet fordi Quispe ikke har hatt naturfag på skolen, sitter det langt inne for ham å tenke at en eller annen offerhandling på åkeren ikke er nødvendig, skriver Asle Jøssang. Bildet viser peruanske bønde som undersøker ananasavlingen sin.
Mejia Martin, NTB scanpix
Det mest utfordrende spørsmålet jeg fikk i løpet av min misjonærtid i Latin-Amerika, kom fra en indianer som stilte følgende spørsmål: «Si meg, det er én bibel, og én Helligånd som leder til sannheten. Hvorfor da så mange forskjellige forståelser, hvorfor så mange kirkesamfunn?»
Den konservative misjonssambandsmisjonæren, opplært i et bestemt syn på «bibeltroskap», visste ikke riktig hva han skulle si. Det forløsende, men også kompliserende, svaret skulle komme flere år senere – fra sosialantropologien.
Dette faget kunne forklare hvorfor vi blir det vi blir og tror det vi tror. Mye kommer an på de sosiale, materielle og kulturelle forholdene som former oss. Felles for indianeren i Peru og meg, er våre behov for forklaringer og orden i tilværelsen. Hva som imidlertid oppleves som meningsfulle og troverdige forklaringer, avhenger av de samfunnsforholdene vi lever i. For min venn Quispe er det opplagt å foreta en offerhandling til jordgudinnen Pachamama før han begynner å pløye jorden. Min bondenabo i Tveit avfeier slikt som «overtro».
Bestill abonnement her
KJØP
