Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
De siste ukene har flere partier på sine landsmøter startet en opptrapping til en ny EU-debatt i Norge. Det har lenge vært kjent at ja-partiet Venstre ønsker ny EU-kamp og avstemning.
Høyre-leder Erna Solberg uttalte før landsmøtet til partiet at hun ikke ville gå til valg med løfte om en ny folkeavstemning om Norges tilknytning til EU med det første. Solberg advarte mot at både Norge og EU skal bruke tid og krefter på en eventuell norsk søknad midt i svært krevende tider.
Solberg ble imidlertid overkjørt av sitt eget parti. Landsmøtet til Høyre vedtok for et par uker siden å åpne for raske forhandlinger om et norsk medlemskap i EU, «dersom situasjonen skulle tilsi det».
Forrige helg rigget Sp seg til en valgkamp der de hadde høy vilje til å kjøre kraftig på sin nei-linje. Denne helgen har regjeringspartiet Ap landsmøte. Statsminister Jonas Gahr Støre advarte også, i talen, sin mot å bruke tid og krefter på en EU-debatt. Han pekte på at vi trenger å stå sammen i den krevende tiden både Norge og resten av verden er inne i.
Endringer i vårt forhold til både USA, EU og vår sikkerhetssituasjon kan raskt endres
En urolig verden
Når EU-debatten nå presser seg fram, kommer det nettopp på grunn av all uroen og usikkerheten rundt USAs og Donald Trumps posisjon i verden.
Onsdag meldte Trump at USA innfører høye tollmurer mot flere land. Norge får 15 prosent. EU får 20 prosent. Det er stor usikkerhet hvordan disse tollmurene vil slå ut. Denne usikkerheten kommer på toppen av at det også er stor usikkerhet om USA vil stå ved sine sikkerhetsgarantier for Nato-land, og ikke minst Ukraina.
Nå ser det ut til at EU og Europa på ulikt vis ønsker en mer aktiv rolle i både sikkerhets- og handelspolitikken.
Selv om store og viktige land som Storbritannia er utenfor EU, mener stadig flere at EUs rolle blir viktigere dersom USA trekker seg mer ut av Nato.
På den andre siden har Storbritannia, som er utenfor EU, tatt en viktig rolle med å samle støtte til økt sikkerhet for Ukraina. Det viser at det kan være mulig å stå utenfor EU, men likevel ha en viktig rolle i Europas samarbeid om sikkerhet.
Stor usikkerhet
Usikkerheten er stor. Endringer i vårt forhold til både USA, EU og vår sikkerhetssituasjon kan raskt endres. Vi ser for eksempel at det tok kort tid for både Finland og Sverige å bli medlem i Nato, etter at Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina. Sett i et slikt perspektiv bør vi i Norge ha en levende debatt om forholdet til både EU, Europa og USA, og vi bør ha beredskap for at vår egen situasjon kan endres raskt.
Tiden er ikke inne for å sette i gang en omfattende søknadsprosess som skal munne ut i en folkeavstemning.
Å si nei til EU for tredje gang gagner ingen. Hverken ja- eller neisiden. Det klokeste nå er å ha is i magen. Og det er langt fra sikkert at EU-medlemskap er løsningen for Norge.
Det finnes fortsatt mange gode argumenter for å si nei. Men det er avgjørende at de norske partiene og den norske befolkning må være forberedt og orienterte.