Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Norges KFUK-KFUM inviterte i fjor til høring om langtidsstrategi, og fikk nesten 160 svar. De er nå behandlet av Forbundsstyret og skal være en del av grunnlaget for styrets endelige strategivedtak i slutten av januar.
Demokratisk funksjon
Høringsrunder før store avgjørelser er alltid viktige. Saken eller loven som skal vedtas kan endres radikalt av gode og relevante høringssvar.
Men i medlemsorganisasjoner har høringsrunder i tillegg en mer overordnet funksjon enn å påvirke vedtak. For et styre i en organisasjon kan ikke gjøre vedtak som går på tvers av høringsinstansenes interesse. Høringsinstansene er deres medlemmer og medlemslag. Mens en statsråd kan gjøre vedtak som arbeidstakerne de bestemmer over er uenig i, kan ikke et organisasjonsstyre gjøre det samme uten å bli kastet ved neste årsmøte.
Høringsrunden som er utført i Norges KFUK-KFUM er dermed ikke bare et spørsmål om ordlyd i den strategiplanen som blir vedtatt. Den handler også om organisasjonens sjel og om forholdet mellom ledelse og grasrot.
Derfor er det ikke underlig at fungerende generalsekretær Marianne Brekken ordlegger seg med omhu når hun omtaler de innkomne svarene. For denne prosessen har ikke vært noen strak motorvei for KFUK-KFUM.
Turbulens
Allerede før høringsfristen gikk ut, møtte nemlig de foreslåtte planene sterk kritikk. 45 prester i Den norske kirke gikk offentlig ut mot forslaget, og mange flere hengte seg på. De etterlyste en tydeligere kristen profil, og pekte på hvordan egen bakgrunn fra organisasjonen for dem har staket ut en livsvei i kirkelig tjeneste.
Det er ikke vanskelig for generalsekretæren å rose engasjementet. Det er heller ikke vanskelig å finne forsonende setninger for å dempe inntrykket av konflikt. Men i oppsummeringen av høringssvarene er det tydelig at mange fortsatt er bekymret for om det kristne ved organisasjonen underspilles, til fordel for mer allment aksepterte signalord.
Flere kritiserer målet om å «bygge et livssynsåpent samfunn». Også samarbeidet med Den norske kirke trekkes frem av flere som mistbart, men ekstremt viktig. Spesielt bør det være et memento for Forbundsstyret at ingen av de foreslåtte visjonssetningene, altså organisasjonsmottoene, slår an hos respondentene. Høringene sier tydelig at en kristen organisasjon ikke kan gjemme bort sin kristne profil.
Dette er også en av Forbundsstyrets konklusjoner i den foreløpige behandlingen av høringen. De vil: «Tydeliggjøre kristen forankring og tro i det videre arbeidet med verdidokument og strategi». Følger Forbundsstyret opp sitt eget vedtak her, kan det godt hende de ser seg gjenvalgt ved neste mulighet.