Leder

Eksistensiell og åndelig infrastruktur

Når en alvorlig sak rammer et lokalsamfunn gjør kirken en viktig og noen ganger usynlig jobb. Den åndelige infrastrukturen vil bli savnet mange steder dersom den skulle forsvinne.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Bygda Frosta er rammet av norgeshistoriens største overgrepssak. Den tidligere kommuneoverlegen og fastlegen i kommunen, Arne Bye, står tiltalt for 84 voldtekter, og for å ha misbrukt sin stilling for å oppnå seksuell omgang med 94 kvinner i perioden mellom 2004 og 2021. Naturlig nok preger dette bygda sterkt.

Vårt Land besøkte nylig bygda og intervjuet prest Kristin Mørreaunet Bentzen. Hun vil at kirken skal ta imot det smertefulle, uavhengig av hvilket forhold folk har til Gud og kirken. Bentzen ønsker at kirken skal ha en eksistensiell beredskap. Hun jobber for at kirken skal være til stede i menneskers liv når de rammes hardt og grunnvollen skakes. «Vi ønsker at kirken skal være et rom som kan ta imot livet til Frostas innbyggere sånn som det er, med alt man bærer på», sier hun.

Når krisen rammer er denne beredskapen og kirkens nærvær med et åndelig og eksisensielt beredskap svært viktig for mange mennesker.

En egen bønn

Kirken i Frosta har blant annet laget en egen bønn i gudstjenesteliturgien i den krevende situasjonen bygda nå står i. En del av bønnen lyder slik: «Vi ber deg Gud, om at du hjelper oss når livet blir vanskelig. Du ser bygda vår. Du ser alle som sliter fordi det er gjort urett mot dem. Du ser at mange strever med å finne glede og håp, og få hverdagen til å henge sammen. Hjelp oss så vi holder sammen, og viser hverandre trøst og omsorg.»

Presten er opptatt av at kirken ikke skal ha berøringsangst, men likevel huske at folk er berørt på så ulike måter. Derfor trengs varsomhet, i ordvalg og ellers.

Folkekirken på sitt beste

De siste årene har vi mange eksempler på at kirken har vært til stede, bidratt og laget rammer for sorg og bearbeiding når kriser eller ulykker har rammet. Noe av det blir synlig gjennom ritualer og åpning av kirkerom, men mye av det blir aldri kjent i offentligheten. Kriseberedskap er en del av Den norske kirkes ansvarsområde. Dette er folkekirken på sitt aller beste.

Når kirkens økonomi diskuteres må samfunnets behov for slik beredskap også være en del av diskusjonen. Å ha en kirke i hele landet kan synes som en dyr investering. Men når krisen rammer, er denne beredskapen og kirkens nærvær med et åndelig og eksistensielt beredskap svært viktig for mange mennesker. Den vil bli savnet dersom den forsvinner, og den vil være vanskelig for andre instanser å bygge opp.

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Leder