Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Politikere som lytter til grundige tilbakemeldinger og viser vilje til å endre mening underveis, er et udelt gode. Det så vi et eksempel på søndag kveld, da NRK meldte at regjeringen snudde og ikke lenger ville stille et absolutt krav om kjønnskvotering i styrene til tros- og livssynssamfunn. Vårt Land omtalte selv nyheten i juni, da Støre-regjeringens endringer i trossamfunnsloven ble gjort kjent.
Sannsynligvis ville mange trossamfunn mistet statsstøtten om forslaget fra Hurdalsplattformen gikk gjennom, hvor Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble enige om å stille krav til at de administrative organene som forvalter offentlige tilskudd på vegne av trossamfunn «er demokratisk valde og har minst 40 prosent representasjon av kvart kjønn».
Pragmatisk endring
I stedet for et absolutt krav, har regjeringen ved statsråd Kjersti Toppe (Sp) sendt et forslag til Stortinget om at tros- og livssynssamfunnene må vise at de jobber mot 40 prosent representasjon av begge kjønn i styrer og råd. Det er en klok og pragmatisk endring av det opprinnelige forslaget, som kommer etter innspill fra blant annet tros- og livssynsorganisasjonene.
Det er positivt at regjeringens forslag til Stortinget viser en retning for trossamfunnene med et aktivitetskrav for kjønnsbalanse
Harald Hegstad, kirkerådslederen i Den norske kirke, sier til NRK at det i deres styrer ofte kan være en overvekt av kvinner, og at de sliter med å rekruttere menn. Han sier derfor at det er fornuftig med et aktivitetsmål framfor et absolutt krav om kjønnssammensetning. Kirkerådslederens syn er klokt. Det samme var Norges Kristne Råd, da de i sitt høringssvar fra høsten 2023, var avmålt positive til et aktivitetskrav lik det som regjeringen nå har sendt Stortinget.
Ikke utilbørlig press
Som NKR pekte på i høringssvaret kan i tillegg noen av trossamfunnenes egne nominasjons- og valgprosesser fra tid til annen virke negativt for å oppnå endring, da prosesser og benkeforslag kan slå vilkårlig ut. Dessuten har også noen av trossamfunnene en skjevhet i sin medlemsmasse. Flere har argumentert mot et likestillingskrav med at rekrutteringssituasjonen er utfordrende for mange tros- og livssynssamfunn. Her kan man også argumentere med at et aktivitetskrav kan bidra til bedre rekruttering, ved at tros- og livssynssamfunnene får et eksternt press om å fornye seg.
I tillegg finnes det livssynssamfunn som av teologiske årsaker ikke har full likestilling i alle styrer og råd. En statlig overstyring av dette er uheldig, både av strategiske grunner og fordi det er et gode at livssynssamfunenne er frie.
Det er positivt at regjeringens forslag til Stortinget viser en retning for trossamfunnene med et aktivitetskrav for kjønnsbalanse. Det er ikke et forsøk på å styre trossamfunnenes indre anliggender på en utilbørlig måte, slik det nå legges opp til. Tvert imot vil det bidra til mer likestilling, mer mangfold og en betre kjønnsbalanse som vil være positivt for alle – både storsamfunnet og trossamfunnene selv.