Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
2023 var det dødeligste året for bistandsarbeidere noensinne, ifølge en OCHA-rapport fra i år. OCHA er FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA), med ansvar for å samordne og koordinere humanitær bistand og hjelp, som ofte kommer fra flere ulike land.
I alt 280 bistandsarbeidere ble drept i 2023. 2024 ser ut til å bli enda verre, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Caritas Norge. Ifølge OCHA, var Gazastripen, Sør-Sudan og Sudan de dødeligste delene av verden for bistandsarbeidere i fjor. Caritas er til stede alle stedene.
Nesten hver uke i år har Jagan Chapagain, generalsekretæren i Internationale Røde Kors, måttet signere kondolansebrev til familiene til hjelpearbeidere som ble drept i tjenesten, skriver The Guardian. En var frivillig i Sudan, skutt mens han samlet inn data. En annen jobbet på ambulanse og ble skutt mens han evakuerte sårede sivile på Vestbredden. En tredje var ambulansesjåfør i Etiopia, og døde av et skuddsår på vei til sykehus. Disse er blant de 28 som er drept i tjeneste hittil for Røde Kors.
Når flere bistandsarbeidere blir drept kan det føre til at færre tør eller ønsker å dra ut, eller at de ikke blir sendt til disse områdene. Det vil igjen gå utover de som bor eller er på flukt i områder som er rammet.
Mindre sjanser til å overleve
Panorama nyheter, som er et uavhengig nettsted om bistand, globale forhold og internasjonal utvikling, har skrevet flere saker om dette. Til nettavisen sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i Care Norge: «Økningen i angrep mot hjelpearbeidere må stoppe. Angrepene er ikke bare tragisk for hjelpearbeiderne som blir drept og deres familier, venner og kollegaer. De er også, i praksis, angrep på folks sjanser til å overleve krig og kriser. Når hjelpearbeidere angripes, betyr det også at mindre hjelp kommer fram»
I praksis betyr hjelpearbeidernes død at krigen kan ramme dobbelt for menneskene som er rammet av krig mister det mest basale: Det å få bistand og hjelp når de først er rammet.
I en slik situasjonen er det ofte barna og andre særlig utsatte grupper som rammes. Det er disse som har størst behov for bistand og hjelp for å overleve.
Krigens grusomheter
Denne avis har skrevet en rekke nyhetssaker, kommentarer og ledere om krigens grusomheter. At hjelpearbeidere enten fra vår del av verden, eller at lokalt ansatte blir rammet, er ikke verre enn at sivile liv går tapt. Likevel kan det få større negative ringvirkninger.
Når flere hjelpearbeidere blir drept i krig og konflikt, vil organisasjonene eller myndighetene som står bak, vurdere faren for livene til eget personell. Det kan gjøre at færre tør, ønsker eller blir sendt ut områder med konflikt og krig. Det vil igjen gå utover de som bor eller er på flukt i områder som er rammet. Det kan bety færre vitner til både kriger og konflikter, noe som gjør at verden i mindre grad vet. Det gir større handlingsrom for dem som driver fram volds- eller krigshandlinger.
Derfor er det en stor utfordring når et økende antall bistandsarbeidere blir drept i krig og konflikt.
