Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Norges kristelige studentforbund forteller om dårlige opplevelser under Velkommen til Oslo. Organisasjonen sto på stand på arrangementet, og følte seg skult mot av både andre stand-deltakere og besøkende. Få kom bort til bordet deres, forteller generalsekretær Eline H. Lorentzen til Vårt Land.
Det å være uenig med noen og det å tåle at noen er uenig med en, er noe som må læres
Progressiv tradisjon
Norges kristelige studentforbund (Forbundet) ble stiftet i 1899 og er med det Norges eldste kristelige studentorganisasjon. De første tiårene rådet det relativ fred innad i organisasjonen. Men det var store ideologiske kamper i kristenheten på denne tiden, og i 1924 var grensen nådd: En fraksjon brøt ut fra organisasjonen og dannet Norges kristelige student- og skoleungdomslag (Laget).
Siden dette skismaet har Forbundet og Laget beholdt sine posisjoner i forholdet til hverandre. Det ene er og har vært progressivt, det andre konservativt, så langt merkelapper rekker. Laget har drevet klassisk, lavkirkelig foreningsvirksomhet, med fokus på kristne fellesskap og møtepunkter. Forbundets engasjement har ofte vært kjennetegnet av solidaritet og kamp for undertrykte, for kvinners og homofiles plass i kirke og samfunn. Samtidig har liturgisk arbeid og gudstjenestefeiring stått sentralt i Forbundets arbeid.
Medgang og motstand
Mange av Forbundets klassiske kampsaker er i dag blitt vanlige standpunkter, i kirken såvel som i samfunnet. Spesielt gjelder det synet på homofiles rettigheter, for eksempel retten til å være prest og samlevende, og til å kunne inngå ekteskap. Men også Forbundets internasjonale og diakonale engasjement har blitt normalisert. Det er lett å glemme at mange forbundere har betalt en høy pris for å gå i bresjen for det som en gang var forkjetrede synspunkter.
Men man trenger ikke være forbunder for å ha erfart at et synspunkt koster. Mange konservative står i dag under sterkt meningspress. Presset kommer spesielt fra storsamfunnet, men også fra andre kristne. Innad i kristne sammenhenger, som Velkommen til Oslo, kan det altså like fullt være tøft å stå for progressive synspunkter. Denne felles erfaringen bør borge for gjensidig forståelse.
Velkommen til Oslo er et arrangement knyttet til Laget, men de ønsker at det skal være nøytralt og åpent. Det er en god visjon. Det er uheldig at kristne organisasjoner skuler mot hverandre, men alternativet er ofte at de ikke ser hverandre i det hele tatt. Neste år kan en post på programmet gjerne være forholdet mellom liberale og konservative kristne, og hvordan vi kan stå i respektfull meningsbrytning med hverandre.
Både det å være uenig med noen og det å tåle at noen er uenig med en, er tydeligvis noe som må læres.