Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Barne- og familiedepartementet foreslår å ta presters taushetsplikt ut av straffeloven. Det kommer frem i et forslag som regeringen nå har sendt på høring. Høringsnotatet foreslår enten å fjerne taushetsplikten helt, eller ta den inn i trossamfunnsloven. Regjeringen foretrekker det første.
Verken profesjonsetikken eller de små trossamfunnene kan bære taushetsplikten alene
Uklare formuleringer
I dag er presters taushet regulert av den forvaltningsmessige taushetsplikten. Det er en generell bestemmelse som omfatter mange yrkesgrupper (Forvaltningsloven §13). I tillegg har prester sammen med forstandere, advokater og deres hjelpere også en taushetsplikt hjemlet i straffelovens §211, den såkalte kallsmessige taushetsplikten. Denne taushetsplikten har ingen unntak, bortsett fra avvergeplikten: Dersom en prest (eller advokat) får kunnskap om forestående fare for liv og helse, plikter vedkommende å melde fra.
Det er den kallsmessige taushetsplikten som nå blir forsøkt endret. Flere årsaker oppgis, blant annet at det er uklart hvem som faller inn under denne taushetsplikten og at mange ikke kjenner til avvergeplikten. Departementet legger til grunn at tros- og livssynssamfunnene selv kan lage regler som ivaretar tilliten og «skaper trygge rom for fortrolige samtaler for medlemmene».
Relevant paragraf
Det er flott at livssynsminister Kjersti Toppe har tillit til trossamfunnene. Samtidig mener Vårt Land at de problemene hun peker på ikke løses av tiltakene.
Avvergeplikten gjelder uavhengig av taushetsplikten og må uansett taushetspliktens status i strafferetten gjøres bedre kjent. Den kommer ikke til å bli noe mer benyttet dersom taushetsplikten bortfaller. Når det gjelder hvem som omfattes av taushetsplikten, kunne departementet enkelt ha presisert ordlyden i §211.
Det felles dommer etter §211, noe som viser at det er en aktiv og relevant paragraf. At det enkelte trossamfunn selv skal forvalte taushetsplikten legger til rette for dårligere beskyttelse av enkeltmennesker. Trossamfunn i Norge trenger ikke ha flere enn hundre medlemmer, noe Toppe selv har bestemt. Det borger ikke for et sterkt taushetsinstitutt eller upartisk behandling av overtredelser.
Så lenge advokaters taushetsplikt reguleres i straffeloven, bør presters taushetsplikt også det. Verken profesjonsetikken eller de små trossamfunnene kan bære dette ansvaret alene.
Vårt Land retter: 5. september var det feil i lederartikkelen. Presters taushetsplikt er juridisk sett ikke regulert i forvaltningsloven, slik vi kom i skade for å skrive. Det riktige er at Den norske kirke selv har valgt å følge forvaltningsloven. Det er likevel fortsatt et åpent spørsmål om presters faktiske taushetsplikt (i dag regulert i § 211) skal videreføres i ny lov eller oppheves. Vårt Land holder fast ved at den bør videreføres.
Endret 10. september 2024.
