Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Vårt Land er en avis som tradisjonelt har dekket kongehuset med interesse. At prinsesse Märtha Louise gifter seg, hører dermed naturlig til på våre avissider, fordi hun er en del av kongefamilien. Men interessen vår er i dette tilfellet skjerpet. Grunnen er kongens nære bånd til luthersk tro og Den norske kirke. Märtha Louise har på sin side søkt utover konfesjonell lutherdom for å finne retning i livet.
«Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.» Slik lyder paragraf fire i grunnloven, og formuleringen stammer fra 2012. Med andre ord er kongen per lov kristen, og det ikke som ubetenksom arv fra gamle dager. Kong Harald viser også med sine prioriteringer at han er glad i Den norske kirke og gjerne deltar på gudstjenester, innsettelser og andre kirkelige markeringer. Han holder seg endog med et flott kirkerom i huset sitt, Slottskapellet. Märtha Louise har på sin side ingen plikt til medlemskap eller bekjennelse.
Å velge å gifte seg kirkelig sender et signal om kirkelig tilhørighet
Kirkelige handlinger og tilhørighet
Det er i forbindelse med livets store overgangsriter at et menneskes livssyn kommer tydeligst frem for omverdenen. Religion er i Norge sterkt knyttet til ritene, og spesielt gjelder det for folkekirkelige medlemmer. Mye kan foregå i et hjerte. Men å bli døpt, konfirmert, gifte seg og gravlegges er i Den norske kirke offentlige handlinger. Det er håndfast og objektivt. Å velge å gifte seg kirkelig sender et signal om kirkelig tilhørighet.
I dag er den nyreligiøse interessen stor. De siste tiårene har mennesker i Norge blitt åpnere for åndelighet, religion og ulike former for metafysikk. Dette skjer imidlertid ikke nødvendigvis på tradisjonelle religioners domener. Snarere velger folk fritt fra både nye og gamle tanker, praksiser og trosforestillinger, hjemlige såvel som internasjonale. Dette er også en del av den folkekirkelige religiøsiteten. Det kombineres med besøk i kirkerom, engletro og kristne livsriter.
Trekke grenser
Durek Verretts budskap er på mange måter fremmed for klassisk kristendom. Så har han heller ingen plikt til å leve og tenke i samsvar med kristen tro. Prinsessens livssyn er ikke kommet like tydelig frem som hans, men det kan ikke være tvil om at hun er orientert i nyåndelig retning. Samtidig har hun alltid vist nærhet og kjærlighet til kirken.
Når de to gifter med en av Den norske kirkes prester som forretter, og under Den norske kirkes vigselsliturgi, er det først og fremst et tegn på at den nye folkereligiøsiteten har nådd kongehuset. Folk er ikke lenger opptatt av å være rettroende i samme grad som før – uten at det innebærer at de tar avstand fra kristendommen. I praksis er den integrert.
Den norske kirke kan ikke bestemme hva folk skal tro på. Men kirken skal frimodig forkynne sin tro og holde fast ved sine liturgier. Det finnes ting i nyreligiøsiteten som er skadelig og ikke har noe i en kirke å gjøre. At kirken trekker opp grenser mot slikt er viktig, både av hensyn til folks sjelelige helbred og av hensyn til det kirkelige oppdraget.
Avgrensningen gjelder tro, tanke og praksis, men ikke mennesker. Alle mennesker er velkommen i kirkene, velsignelsen lyses forbeholdsløst over alle som er til stede – og dette nettopp fordi kirken er kristen.
I et tidligere versjon sto det en setning som impliserte at Märtha Louise er en del av kongehuset. Det er hun ikke. Hun er imidlertid en del av kongefamilien. Det ble lagt inn en presisering fredag 30. august.
