Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Norge har anerkjent Palestina som stat. Mange land har gjort dette før Norge, men Norge har holdt igjen av hensyn til det man har sett på som Norges rolle i Midtøsten: å være en megler mellom palestinere og Israel.
Ekstreme krefter på begge sider har gjort alt de kan for å knuse ethvert håp om fred
Ikke lenger megler
Når Norge nå anerkjenner Palestina er det en erkjennelse av Norge ikke har lyktes med sin linje. 30 år etter Oslo-avtalen er situasjonen mer håpløs enn på lenge. Anerkjennelsen endrer i liten grad Palestinas situasjon, men den endrer Norges rolle i Midtøsten. Norge tar tydeligere stilling, og vil miste tillit hos de nåværende myndighetene på den israelske siden.
Det er naturlig å anerkjenne Palestina den dagen det er en palestinsk stat å anerkjenne. Per i dag er det ingen fungerende palestinsk stat, så dette blir en symbolmarkering man håper vil ha en politisk effekt.
Israel reagerte raskt på anerkjennelsen, og kalte sin ambassadør til Norge hjem. Det er ikke overraskende, men det er synd. Hjemkallingen er Israels eget valg, og landets myndigheter må selv ta ansvaret for det.
En ikke-fungerende stat
Det er en ikke-fungerende og delt stat som anerkjennes. Fatah-administrasjonen på Vestbredden regnes som palestinernes representant. På Gaza er det terrororganisasjonen Hamas, med sterke bånd til Iran, som har hatt makten. Hamas sin oppslutning er økende på Vestbredden, mens Fatah er svekket. Vi må legge til grunn at regjeringen har tatt høyde for at man har anerkjent en stat som står i fare blir å bli helt tatt over av det norske myndigheter har kalt en terrororganisasjon.
Anerkjennelse av stater er et diplomatisk virkemiddel, og et politisk valg. Det er derfor de færreste land har anerkjent Taiwan, et demokrati som er blant verdens ledende økonomier. Man ønsker å prate, og ikke minst handle, med Kina, og det trumfer anerkjennelsen av et langt mer demokratisk og velfungerende land.
Norges anerkjennelse av Palestina er også et realpolitisk valg. Det er hverken galt eller rett å anerkjenne Palestina. Spørsmålet er om det er lurt eller ikke. Ekstreme krefter på begge sider har gjort alt de kan for å knuse ethvert håp om fred. Hvis anerkjennelsen kan bringe fredsprosessen inn på et mer realistisk spor, er det positivt.
