Et liv kan ikke annulleres

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I Den katolske kirkes teologi finnes ikke skilsmisse, og i alle fall ikke gjengifte. I et samfunn hvor begge deler er utbredt, oppstår dermed en spenning mellom ideal og realitet.

I katolsk lære er ekteskapet et sakrament, altså er Gud den handlende. Det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille, sier Jesus i Markusevangeliet. Dersom et ektepar går hver til sitt, er de følgelig fortsatt gift i Guds og Den katolske kirkes øyne. Atskilte liv kan kanskje tåles, men noe gjengifte etter en skilsmisse er ikke mulig. Dermed blir katolikker som finner kjærligheten på nytt nødt til å gifte seg andre steder, og blir som regel utelukket fra nattverdsbordet. De lever jo med et annet menneske enn den de er gift med.

Det er mildt sagt provoserende at en utenforstående instans kan nulle ut en stor del av livet ditt, som om det aldri har funnet sted

Annullering

Dette blir for hardt for mange. Skal ikke for eksempel et offer for vold i nære relasjoner få bryte ut og danne en ny, livgivende kjærlighetsrelasjon med kirkens velsignelse?

Den katolske kirke har funnet en løsning: Dersom den guddommelige forening aldri egentlig har funnet sted, kan ekteskapet annulleres. Da var det jo aldri noe reelt ekteskap, og kan oppløses. Partene står fritt til å gifte seg «igjen».

Mange har fått øynene opp for denne redningsplanken. Antakelig var muligheten for annullering tenkt i tilfeller der en av partene hadde lurt den andre eller ekteskapet ikke ble seksuelt fullbyrdet. I 2015 ble ordningen forenklet, og flere kriterier ble ansett som tilstrekkelige for å få en annullering. Med andre ord fremstår i dag det hele som en veldig innviklet måte å søke legitim skilsmisse på.

For å få et ekteskap annullert, er det nok at én av partene søker til tribunalet i sitt bispedømme. Vedkommende må oppgi årsak til søknaden, og dette oppleves som et overgrep, har en eks-ektefelle fortalt Vårt Land. Det er ikke vanskelig å forstå at det er både invaderende og sårbart å ubedt komme i et slikt søkelys. I tillegg er det mildt sagt provoserende at en utenforstående instans kan nulle ut en stor del av livet ditt, som om det aldri har funnet sted.

Hyklersk og invaderende

Den katolske kirke skal ikke miste statsstøtte for denne praksisen. Det er rom for at trossamfunnene mener og praktiserer ting som storsamfunnet ikke har sans for, ja, det er faktisk en viktig demokratisk ventil. De skal likevel kunne kritiseres når det de gjør ikke er til gavn.

Det er uetisk og invaderende å innhente private opplysninger om mennesker som ikke kan motsette seg granskingen. Det er hyklersk å ikke tillate skilsmisse, men likevel gjøre akkurat det ved språklig tilsløring og byråkratiske krumspring.

Den katolske kirke bør forenkle sin skilsmissepraksis og slutte å bruke begrepet annullering, som søker å usynliggjøre hele liv og samliv.