Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
I statsbudsjettet for 2023 vedtok regjeringen å innføre studieavgift for internasjonale studenter som kommer fra utenfor EU, EØS og Sveits. VG skrev i høst at ifølge en beregning fra Norsk studentorganisasjon (NSO) kan en toårig mastergrad ende med å koste studentene en million kroner etter innføringen.
For å bøte på den økte studieavgiften for en del av denne gruppen, har regjeringen foreslått en ny stipendordning for internasjonale studenter. Denne er nå på plass, skriver Khrono. Den nye studieavgiften har blant annet som formål å bidra til økonomisk utvikling og velferd i utvalgte partnerland.
Utdanning er en nøkkel til å redusere fattigdom og bidra til økt demokrati i en verden med polarisering og voksende konflikter
Ordningen kritisert i flere runder
Forslaget til ny stipendordning ble sterkt kritisert da det ble sendt ut på høring. Den endelige ordningen er noe utvidet, men for majoriteten av studenter fra fattige land er den en voldsom innstramming.
Når ordningen trer i kraft, vil den kun omfatte 200 studenter over en toårsperiode, eller 100 studenter i året. Studenter som kommer fra land utenfor EØS og EU, og som faller utenfor stipendordningen, vil måtte betale en svært høy studieavgift.
I høst skrev Khrono at tallet på studenter fra land utenfor EU og EØS hadde falt fra 1533 studenter høsten 2022 til 332 høsten 2023. Høsten 2023 var det første opptaket etter at studieavgiften ble innført. Beregningen til Khrono viser en nedgang på nesten 80 prosent.
Studenter fra flere land
Det opprinnelige forslaget ble kritisert. Det ble blant annet pekt på at det var for få studenter som vil få stipend, og at ordningen kun var åpen for studenter i Afrika sør for Sahara.
Antall land som kommer med i ordningen er en av endringene som er gjort i den endelige versjonen. Stipendordningen er blitt åpnet for langt flere land i både Afrika, Asia og Latin-Amerika, ikke bare for studenter sør for Sahara.
Men den endelige ordningen gjelder kun studenter innenfor helse, klima og naturforvaltning, politisk og økonomisk styresett, humaniora og samfunnsfag. Blant gruppene som faller utenfor, er de som ønsket plass på de teologiske lærestedene.
Øk kvoten kraftig!
Når Norge først har innført studieavgift for studenter utenfor EØS og EU, burde den nye stipendordningen vært åpen for langt flere studenter fra fattige land. Utdanning er en nøkkel til å redusere fattigdom og bidra til økt demokrati. Professor Siri Lange ved Universitetet i Bergen legger vekt både på at færre studenter får komme hit, og at norske studenter ikke får lære av studenter som har vokst opp i andre kår enn seg selv.
Vi lever i en verden med polarisering, økte konflikter og press mot demokratiet. Norge har utdanningsinstitusjoner med kapasitet til å ta imot flere enn 100 studenter fra fattige land. Derfor bør stipendkvoten økes kraftig.