Leder

En tid for å revidere

Den norske kirkes gravferdsliturgi bør bli like fleksibel i navnet som den er i gavnet.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

På det kommende møtet i Kirkerådet denne uken, ligger en viktig sak til vedtak. Kirkerådet kan gi startsignalet for at gravferdsliturgien i Den norske kirke revideres.

Kirkelig gravferd er av de mest brukte blant Den norske kirkes kirkelige handlinger. Over 83 prosent av Norges døde ble i 2022 gravlagt fra Den norske kirke. Like fullt er tallene dalende. Oppslutningen om gravferd synker, i likhet med de andre kirkelige handlingene og gudstjenestene.

Etterlatt inntrykk hos mange at Den norske kirkes ordninger er rigide

En streng kirke?

En revidering av gravferdsliturgien har ikke nødvendigvis noen effekt på disse tallene. De færreste pårørende tar valg av gravferd på grunnlag av liturg- eller ordningsstudier. Like fullt er etterlatt inntrykk hos mange at Den norske kirkes ordninger er rigide. Det kan handle om tidligere møter med lite fleksible prester og organister og det kan handle om at gravferdsbyråer presenterer kirken som strengere enn den i praksis er. Det siste kan det også ligge økonomiske insentiver i, all den tid mange gravferdsbyråer selv tilbyr tilpassede gravferdsseremonier.

I praksis er mange prester og organister allerede fleksible i møte med pårørende. Den liturgiske ordningen har rom for innslag av mange ulike typer: Musikalske, kunstneriske, tekstlesninger. Bønner kan til en viss grad formuleres fritt. I tillegg velger mange prester bort også en del av det som er en fast del av ordningen. Blant annet fremstår kravet om at det skal leses tre lengre bibeltekster (i tillegg til flere andre bibelsitater) som en overdrivelse for mange.

Tillit til fagligheten

I og med at prester og organister allerede ser an situasjonen de står i og bruker sin faglighet for å skape en best mulig gravferd for de etterlatte, er det på tide at Kirken nasjonalt sikrer denne friheten formelt. For det er mange som føler seg bundet av ordningene, og går på kompromiss med eget skjønn for å være lojal mot Kirken. Den situasjonen virker det helt unødvendig å skape.

Etter liturgireformen og ikke minst prøvetiden i forkant av den, har liturgiske ordninger mistet noe av sin status som urokkelige i Den norske kirke. Dermed bør Kirken lage ordninger som er like fleksible som det som faktisk praktiseres. Den tilliten fortjener kirkefaglig ansatte.

Den norske kirkes tall kommer til å fortsette å peke nedover en god stund til. Det betyr ikke at man ikke skal gjøre sitt for å inkludere dem som faktisk ønsker kirkelig betjening. Det er også viktig at Den norske kirke sender tydelige signaler til folket om at man ønsker å komme pårørende i møte i deres ønsker.

Det betyr ikke at det kristne skal nedtones, men at det skal kommuniseres kontekstuelt.



Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder