Å vanne ut egen historie

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Denne uken meldte Vårt Land og andre medier at freds- og menneskerettighetssenteret Arkivet i Kristiansand hadde gjort en kontroversiell navneendring. I tilknytning til den FN-vedtatte internasjonale Holocaustdagen 27. januar, setter senteret årlig opp et program for skolene i området. I år er arrangementet en skoleforestilling som skal gå i seks uker.

Men markeringene skal ikke hete Holocaustdagen. De skal hete «Markering for menneskeverd» og dekke et bredere felt enn kun Holocaust, opplyser Arkivet. Senteret publiserte først en begrunnelse for endringen på sine nettsider, før den ble fjernet igjen, fordi den ikke var kvalitetssikret.

Nå viser det seg at også Kristiansand kommune støttet endringen.

Forutsetningen for å kunne forholde seg til historien er å huske den

Antisemittisk historie

Den nå fjernede begrunnelsesteksten knyttet navnebyttet til situasjonen i Gaza. Denne teksten ble fjernet tidlig denne uken. Mange har reagert på endringen og begrunnelsen for den, blant dem tidligere forstander i Det Mosaiske Trossamfund Ervin Kohn og ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson. Thorleifsson påpeker at det nettopp på grunn av krigen i Midtøsten er viktig å kunne antisemittisk historie.

Det er ingen sammenheng mellom Holocaust og dagens Gaza-krig. De to tingene bør ikke settes i logisk sammenheng, og Gaza bør ikke brukes som grunn for å underkommunisere om Holocaust. Det handler først og fremst om plikten til å huske verdenshistoriens største nedslakting av et folk. Men det handler også om å se vår egen rolle, Norges rolle, i nettopp den historien.

Staten Norge deporterte vår egen jødiske befolkning til naziregimet. Norge valgte å gjøre noe helt annet enn vår nærmeste nabo Danmark. Der ble det gjennomført et organisert fluktarbeid, slik at de fleste danske jødene ble reddet.

Det er ikke for å være grei med jødene at vi må lære om Holocaust, men for å minne om vår egen historie og besinne oss på Norges eget selvbilde.

Ansvar for historien

Det er klokt at Arkivet ønsker å sette søkelys på flere fenomener i sitt opplegg for regionens skoler. Men det kan ikke gå på bekostning av undervisning om Holocaust. Vi forventer av andre land og instanser at de tar ansvar for sine egne handlinger og sin egen historie. Det kan man gjøre på flere måter, men forutsetningen for å kunne forholde seg til historien er å huske den. For at nye generasjoner skal gjøre det, må kunnskapen stadig gjentas.

Jødedeportasjonene er et mørk kapittel i vår en historie. Det poenget skal ikke vannes ut, selv ikke med all verdens menneskeverd.