Nyheter

Omgjorde Holocaust-markering «på grunn av alt som skjer i Midtøsten»

HOLOCAUST: Grepet vekker sterke reaksjoner, men freds- og menneskerettighetssenteret Arkivet mener det hele beror på en misforståelse.

Skolemarkeringene ved Holocaustdagen i Kristiansand skal i år hete «Markering for menneskeverd», opplyser freds- og menneskerettighetssenteret Arkivet. Den internasjonale holocaustdagen markeres 27. januar.

I en tekst på arkivet.no ble endringen omtalt som et navnebytte begrunnet i situasjonen i Gaza.

Teksten ble fjernet i 16-tiden mandag.

«På grunn av alt som skjer i Midtøsten og fordi mange – av ulike grunner – opplever begrepene vanskelig å holde fra hverandre, har vi i år valgt å kalle arrangementet Markering for menneskeverdet i stedet for Holocaustdagen. Dette er ikke gjort for å vanne ut innholdet – Holocaust er fremdeles et viktige element i arrangementet – men som freds- og menneskerettighetssenter har vi et ansvar for absolutt alle mennesker, og vi ønsker at flest mulig skal føle seg inkludert og ivaretatt. ‘Navneendringen’ er et ledd i inkluderingsprosessen», het det i teksten.

Nå beklager Arkivets direktør, Kristine Storesletten Sødal, at teksten ble publisert.

– Teksten som ble publisert på en undervisningsside på arkivet.no var ikke kvalitetssikret, og inneholdt formuleringer som var uheldige. Teksten er nå fjernet, og vil endres. Vi beklager de misforståelser denne teksten har skapt, sier Sødal.

Hun legger også til at Arkivet markerer Holocaustdagen med et eget arrangement, og med en stor TV-sendt konsert 25. januar.

Arkivet er ett av syv freds- og menneskerettighetssentre i Norge, og holder til i det som har vært Gestapos hovedkvarter på Sørlandet. De driver med forskning og formidling om menneskerettigheter, blant annet overfor skoler.

Arkivet i Kristiansand

Gjorde endring i juni i fjor

Ervin Kohn, tidligere forstander i Det Mosaiske Trossamfund, har delt Arkivets opprinnelige tekst på Facebook. Han mener grepet er «skremmende og forkastelig».

– Forstår du at norske jøder reagerer på navneendringen, Sødal?

– Jeg opplever at dette er en misforståelse. Men jeg har stor forståelse for at det er en varhet rundt markeringer av Holocaustdagen i en tid som denne.

«Markering for menneskeverd» er en skoleforestilling som settes opp i seks uker, og skal sette lys på Holocaust både i Norge og Europa, men også folkemord generelt. I juni i fjor ble det besluttet å ta skolenes Holocaust-markering inn i denne forestillingen, forklarer Sødal.

Derfor mener hun det ikke er snakk om et navnebytte, men at markeringen har blitt en del av et større opplegg.

– Men dersom dette ble bestemt i juni i fjor, hvorfor brukte dere da situasjonen i Gaza som begrunnelse?

– Det er en betent situasjon, og det er ekstra viktig å ha fokus på antisemittisme og menneskeverd for alle mennesker.

– Skal man være ekstra varsom med å bruke Holocaust-begrepet i denne situasjonen?

– Nei, det mener jeg absolutt ikke. Holocaust er en grusom påminnelse av hva som kan skje når menneskeverdet krenkes.

Aviser Gaza-sammenligning

I teksten som nå er fjernet, heter det at «det er utfordrende å snakke og undervise om Holocaust når Midtøsten blør, og mennesker lider og mister livet i et tempo og omfang vi ikke har sett siden andre verdenskrig».

– Sammenligner dere her krigen i Gaza med Holocaust?

– Jeg synes det er vanskelig å forsvare den teksten. Det er ingen god tekst, og disse sammenligner vi ikke. Vi må gå gjennom teksten, og sikre at den er mer i tråd med innholdet og vår intensjon, sier Sødal.

Får sterke reaksjoner

Vibeke Kieding Banik er blant dem som reagerer på teksten som nå er avpublisert, og at navnebyttet ble begrunnet i situasjonen på Gaza. Hun er førsteamanuensis ved USN og har forsket på jødisk historie.

Portrett av Vibeke Kieding Banik ved HL-senteret // Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (Bygdøy, Oslo)

– Den internasjonale holocaustdagen er godt innarbeidet med arrangement over hele landet. Selv den situasjonen som er i Midtøsten nå, som er dypt beklagelig, er ikke noen grunn til å endre på det. Den begrunnelsen holder ikke mål, sier hun.

Hun reagerer på at Arkivet i sin opprinnelige tekst skrev at flere «opplever begrepene vanskelig å holde fra hverandre».

– Å si at vi ikke kan bruke det begrepet fordi noen mener det foregår et folkemord på Gaza, er svært problematisk etter mitt skjønn.

– Skaper uklarhet

Cathrine Thorleifsson, forsker og leder for Ekstremismekommisjonen, kaller navneendringen for «foruroligende og historieløs».

Cathrine Thorleifsson (f. 1982) er forsker ved Senter for Ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo. Cathrine har en doktorgrad i antropologi fra London School of Economics and Political Science (2012). Hennes forskingsinteresser er det antropologiske studiet av ytre høyre, radikalisering, nasjonalisme, migrasjon, rasisme og tilhørighet. 

(Kilde: sv.uio.no/c-rex/personer/vit/mariecmo/) 

Foto: Alf Simensen

– Én ting er relativiseringen av Holocaust. Det andre er referansen til krigen i Midtøsten, midt i en tid hvor vi ser en kraftig økning i antisemittisme, og man faktisk har behov for kompetanse om Holocaust og antisemittisk historie i skolene, sier hun.

– Blir du betrygget av at Arkivet beholder navnet på selve markeringen?

– Holocaustdagen er definert av FN, så noe annet ville være oppsiktsvekkende, sier Thorleifsson.

Også Terje Emberland, forsker ved HL-senteret, reagerer på teksten til Arkivet.

– Det bidrar til å skape den uklarheten som det burde være et fred- og menneskerettighetssenters oppgave å oppklare, nemlig at det ikke er en sammenheng mellom folkemordet Holocaust og det som skjer i Gaza nå. Jeg mener personlig at Israel fører en katastrofal og folkerettslig krig, men den har ikke noe med Holocaust å gjøre, sier Emberland.

Han mener det bidrar til en politisering av Holocaust.

– Det er uklokt, også selv om det ikke gjelder hele Holocaust-markeringen, siden det bidrar til uklarhet om at dette er helt separate forhold. Det er vanskelig å tolke Arkivets uttalelse som annet enn at det å markere og minnes verdenshistoriens største massedrap og moderne histories største katastrofe er å ekskludere andre.

Les mer om mer disse temaene:

Herman Frantzen

Herman Frantzen

Herman Frantzen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter