Det trengs nasjonale virkemidler for å redde naturen

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Lørdag publiserte NRK en svært omfattende kartlegging av norsk natur, som viste over 44.000 inngrep i naturen på bare fem år. Alt som følge av vedtak i landets kommunestyrer. Hver for seg er ikke alle inngrepene så store, selv om noen av inngrepene isolert sett også utgjør betydelige naturtap. Resultatet av kartleggingen er sjokkerende, fordi vi inntil nå ikke har sett alle naturinngrepene i sammenheng.

Ved hjelp av kunstig intelligens har NRK klart å vise et større bilde. Som kringkastingen skriver i sin avsløring: «Disse inngrepene er ikke del av noen overordnet plan. Det finnes ikke noe naturbudsjett i Norge, ikke noe skikkelig regnskap. Hver kommune sier ja eller nei.»

Kommunalt selvstyre mot naturens overlevelse

Her er vi ved kjernen av problemet.

Norsk natur er et fellesgode for alle landets innbyggere. Egentlig kan vi se enda større på det: Naturen innenfor landets grenser forvalter vi også på vegne av resten av verdens befolkning og kommende generasjoner. Likevel er det altså opp til hver enkelt kommune å avgjøre hva som skal skje med ofte sårbar og unik natur. Konsekvensene er ofte irreversible og ødeleggende for hele økosystemer.

Kommunene er ingen god forvalter av norsk natur, samlet sett.

Et sentralt spørsmål er hvor mye makt hvert enkelt kommunestyre skal ha til å bygge ned sårbar natur. I dag har kommunestyrene relativt mye makt i disse spørsmålene, selv om de i noen tilfeller kan overprøves av Statsforvalteren.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) vedgår at myndighetene mangler oversikt over hvordan vi behandler naturen. Det er i seg selv en skandale, hvis vi tenker over det.

Ikke nok med naturregnskap i 2026

Han innrømmer også at NRKs kartlegging viser at vi ikke har klart å «la natur være rammen for politikk» og at «utviklingen går i feil retning for naturen». Han avviser imidlertid å ta makt fra kommunene i natursaker, fordi han «tror folk i kommunene er opptatt av å ta vare på sin egen natur».

Flere ting kan være sant samtidig. Kommunene kan både være opptatt av å ta vare på natur, men samtidig gi etter for press fra næringsaktører eller andre interesser som ender med nedbygging av naturen. Dessuten kan ikke hver kommune ha oversikt over det store bildet, som deres enkeltvedtak går inn i. Kommunene er dermed ingen god forvalter av norsk natur, samlet sett.

Bjelland Eriksen henviser til at regjeringen i 2026 vil komme med første versjon av et naturregnskap. Vi kan allerede nå si at det ikke er nok til å stanse nedbyggingen av norsk natur. Et regnskap vil gi en oversikt over hva som er bygd ned, men ikke stoppe store inngrep i forkant. Det trengs sterkere og mer nasjonale virkemidler for å redde naturen.

Det er heller ikke tidsnok. Etter NRKs avsløring er det ikke vanskelig å se for seg hvor mye mer natur som kan gå tapt før 2026. Inntil en ny plan er på plass bør derfor regjeringen vurdere strenge og midlertidige hastetiltak.