Leder

Når tro og livssyn blir en belastning

Både kristne, jøder og humanetikere opplever sin tro eller livssyn som belastning på ulike måter. Slik skal det ikke være i et livssynsåpent samfunn.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I 2018 skrev Vårt Land om at kristne og muslimer diskrimineres dersom de er åpne om religiøs tilhørighet i jobbsøknaden. Det viste en norsk doktorgradsavhandling.

Edvard Nergård Larsen, forsker ved KIFO, sa den gangen: «Det overrasker oss at kristen bakgrunn slår negativt ut når man skal søke jobb.» Sammen med kollegaer hadde han sendt ut over 18.000 fiktive jobbsøknader til bedrifter i Norge, Nederland, Storbritannia, Tyskland og Spania. Nærmere 3.000 søknader hadde de adressert norske arbeidsgivere. Undersøkelsen og doktorgradsavhandlingen viste at både navn og religiøs tilhørighet kan ha en innvirkning på sjansene til å bli kalt inn til jobbintervju.

Søkere som oppga å være aktiv i en kristen eller muslimsk organisasjon ble sjeldnere valgt ut til intervju. I de tilfellene religion ble nevnt sammen med et utenlandsk navn var det kun 10 prosent sjanse for å bli innkalt til intervju. Også søkere som oppga å være aktiv i en kristen organisasjon hadde dårligere sjanse for å bli kalt inn. Sjansen deres for å bli innkalt var 20 prosent.

At stadig flere mennesker i vårt samfunn opplever det belastende eller stigmatiserende å ha en avklart tro eller livssyn er ikke et liberalt demokrati verdig.

De siste ukene har jødehat og antisemittisme fått et voldsomt oppsving i mange land. Synagoger angripes, davidsstjerner tagges på vegger, og jøder rammes av trusler og vold. Mange jøder i verden er utsatte og er redde. Det jødene nå opplever er de sterkeste angrepene på en religiøs gruppe vi har sett i nyere tid i vår del av verden.

Belastende å være humanetiker

Vårt Land skriver denne uken at Human-Etisk Forbund nå får tilbakemeldinger fra medlemmer som opplever det utfordrende å være åpen humanetiker på jobb. For eksempel kan det være belastende å være den eneste læreren som utfordrer skolegudstjeneste-tradisjonen. Leder i Human-Etisk Forbund, Christian Lomsdalen peker på at tro og livssyn er et felt hvor det vekkes mye følelser. «Mange steder sitter det mye tradisjoner i veggene. Når man opplever at noen forsøker å rokke ved dem, kan det skape kraftige følelser.»

HEF har ingen statistikk på hvor mange som opplever å være kjent som medlem av HEF kan være belastende. Lomsdalen understreker at han ikke tenker dette er et større problem for humanetikere enn for eksempel for kristne og muslimer, som kan oppleve det belastende å stå fram med sin tro.

Livssynsåpent samfunn

Det er trist at tro og livssyn skal være en belastning i et livssynsåpent samfunn, enten man er human-etiker, muslim, jøde eller kristen. Kanskje handler dette om en generell polarisering i samfunnet. Uansett har vi alle et stort ansvar for å bidra til økt toleranse for andre mennesker tro og livssyn. Dette ansvaret hviler på oss alle enten vi tilhører en majoritet eller en minoritet. Skolen har et særlig ansvar. At stadig flere mennesker i vårt samfunn opplever det belastende eller stigmatiserende å ha en avklart tro eller livssyn er ikke et liberalt demokrati verdig.

Vårt Land

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder