Armenia ble sviktet

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Tusenvis av armenere flyktet onsdag fra Nagorno-Karabakh, mens andre gjemte seg i bomberom. Etter at Aserbajdsjan i snart ett år har forsøkt å sulte ut armenerne i den selverklærte republikken Artsakh, gikk de tirsdag til militært angrep. Over tretti ble drept og over hundre såret.

Armenerne mener Aserbajdsjan vil rense Nagorno-Karabakh for armenere. Det minste Russland og det internasjonale samfunnet nå kan gjøre, er å sikre at armenere kan fortsette å bo der trygt

Russland har siden 2020 vært garantist for våpenhvilen i området, og har såkalte fredsbevarende styrker der. Men disse styrkene har ikke gjort noe forsøk på å oppheve blokaden, og grep heller ikke inn for å stanse det militære angrepet. Det eneste de bidro med, var å hjelpe til med å tømme området for armenere ved å sørge for evakuering av dem som ville flykte.

Putin sviktet

Vladimir Putin har heller ikke fordømt militæraksjonen, men nøyd seg med å henstille begge parter om å stanse kamphandlingene. Der fikk han ganske raskt viljen sin, for Artsakhs egen væpnede styrke ga allerede onsdag opp kampen og lot seg avvæpne.

Men heller ikke fra Vesten har Armenia fått noen annen støtte enn verbale oppfordringer om å avslutte angrepet. Aserbajdsjans rolle som energilevarandør til EU kan ha hatt en betydning. Selvsagt er det et poeng at Artsakh ikke er folkerettslig anerkjent, men derimot i internasjonal rett anses som aserbajdsjansk territorium. Men det kan ikke forsvare verken folkerettsstridig boikott eller bruk av militærmakt som også rammer sivile.

Republikken Armenia har heller ikke kommet Artsakh til hjelp, men understreket at deres militære styrker ikke er involvert. Etter å ha tapt krigen i 2020, har statsminister Nikol Pashinyan vært redd for igjen å bli trukket inn i krig med Aserbajdsjan. Det har ført til protester i Armenia, og det kan utløse en politisk krise. Men splittelse er det siste Armenia trenger nå.

[ Armenske separatister legger ned våpnene i Nagorno-Karabakh ]

Armenerne må sikres

Armenere har bodd i Nagorno-Karabakh i mer enn tusen år, og det er mange armenske kulturminner der. Armenerne mener Aserbajdsjan nå er ute etter å rense området for armenere. Det minste Russland og det internasjonale samfunnet nå kan gjøre, er å sikre at armenere kan fortsette å bo der trygt, selv om Aserbajdsjan har suvereniteten.

Dessuten må Armenias territorielle enhet ivaretas. Det er kjent at Aserbajdsjan ønsker å få kontroll over et område langs grensen mellom Armenia og Iran. Aserbajdsjan har tidligere angrepet områder nordøst i Armenia og søkt å flytte grensen der. Armenia må få full støtte til å beholde de landområdene de har.