Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
En valgkamp er over og nå er det vi – alle med stemmerett i Norge – som skal avgjøre hvem som skal styre våre kommuner i de neste fire årene. Vårt Land har gjennom alle år kommet med anbefalinger til valgdagen. Men det er sjelden avisa har pekt på ett eller flere partier. Det kommer vi heller ikke til å gjøre i år.
Kristne stemmer ulikt
Som en avis med kristent ståsted erkjenner og anerkjenner Vårt Land at forskjellige kristne grupper har ulik vekting av politiske saker og dermed stemmer ulikt. Noen vil legge mest vekt på individets plikter og rettigheter, mens andre er mer opptatt av fellesskapets plikter og rettigheter. Begge deler begrunnes ofte i en kristen etikk. Disse måtene å forstå kristen etikk og politisk engasjement på er både legitime og har lange tradisjoner.
Ut fra et etisk ståsted vil de fleste kristne veie viktigheten av politiske saker mot hverandre. For noen vil religionspolitikken til hvert enkelt parti være viktig. For noen vil abortsaken være avgjørende når de velger parti. Andre vil legge mer vekt på ansvar for skaperverket, eller ansvar for svake grupper som fattige eller flyktninger. Noen vil vektlegge internasjonalt ansvar eller familiens kår i samfunnet. Andre igjen vil vektlegge vårt ansvar for å forvalte våre talenter og stemme for en næringspolitikk som belønner det å skape arbeidsplasser. Utgangspunktene og valgene er mange.
Det finnes også de som mener at kristne ikke bør engasjere seg i politikk, men heller være opptatt av frelse og menighet.
Bibelen gir oss ikke svar på hva vi skal stemme, men den gir oss sterke føringer på hva vi bør tenke gjennom før vi gjør det.
[ Kirkevalget: Dette er de uenige om – sett bort fra saker om kjønn og legning ]
Guds gode vilje for samfunnet
Den etikken vi kan lese ut av Det gamle og Det nye testamente er en etikk som snakker til alle mennesker. Det finnes dermed ikke særregler som bare gjelder kristne. Ut fra det kan man mene at kristne ikke har noe større ansvar for samfunnet enn andre, fordi alle har ansvar. Men ikke alle kjenner seg forpliktet av det ansvaret eller tilslutter seg troen som ligger til grunn for det. Dermed er det også rimelig å si at kristne har et særskilt ansvar for å bidra til gode samfunn og være gode eksempler for andre, eller kanskje heller: Kristne må ta sitt etiske ansvar som menneske alvorlig.
Det ansvaret kan ikke ende i egoisme. Vi kan ikke bare tenke på oss selv og egen økonomi når vi stemmer, men ta valg som er etisk gode for hele samfunnet og kloden vi lever på. Da må vi veie ulike hensyn opp mot hverandre og velge det partiet vi mener totalt sett er best.
Da blir det feil å kun stemme for egen lommebok. Verden består av enkeltmennesker som alle er like verdifulle. Egoisme kan aldri forsvares ut fra en kristen etikk. Enkeltsaker er sjelden så viktige at de trumfer alle andre anliggender. Som kristne tror vi at Gud skaper og opprettholder verden fra dag til dag, og bryr seg om alt som foregår på dens overflate.
Å leve i et demokratisk samfunn er en gave. Vi får være med å bestemme. Det er et stort ansvar som vi må bære med andakt. Den ansvarlige kristne kan ikke unngå å se til Jesu liv og lære når viktige valg skal tas.
De svakeste blant oss
Blant de mest gjentagende formaningene til vårt levesett i Bibelen, er budskapet om å ta vare på de fattige. Jesus er også tydelig i dette budskapet. Det er gitt ut en egen fattigdomsbibel, der sitater som berører dette er gulet ut. I denne bibelen er det mye gult. Sitatene finnes både i Det nye og Det gamle testamentet, slik som i Salomos ordspråk 21,13. Der står det «Den som lukker øret for den fattiges skrik, skal selv rope uten å få svar.»
[ Lanserer fattigdomsbibelen ]
Noen vil si at dette handler om hver enkeltpersons ansvar og ikke om politiske valg og samfunnsnivået. Andre vil mene at ethvert ansvar som er personlig også er et kollektivt samfunnsansvar. Det er en av grunnene til at mange kristne både er opptatt av fattigdomspolitikk i Norge og globalt, men også når det gjelder flyktninger som kommer til landet vårt. Uansett hvem man mener formaningen snakker om, kan den ikke overses i en livsførsel som vil kalle seg kristen.
Selv om de fleste kristne er enig i at de fattige skal tas vare på, er det uenighet om hvilken økonomisk modell som best tjener fattige. Den norske kirke har fått kritikk for å overta en sosialistisk analyse av fordelingsproblematikken, og dermed også venstresidens økonomiske løsninger. Men de partiene som fremmer en markedsliberalistisk økonomi mener også at deres egen modell er den beste for alle grupper, inkludert fattige.
Bibelen gir oss ikke svar på hva vi skal stemme, men den gir oss sterke føringer på hva vi bør tenke gjennom før vi gjør det.
Forvalteransvar og vern om liv
Vern om liv er viktig for alle kristne. For noen handler det først og fremst om å begrense abort. For andre handler det om å beskytte alt slags liv som Gud har skapt. De fleste kristne ønsker så lave aborttall som mulig, men ikke alle tror at det er politisk mulig eller hensiktsmessig å arbeide for et forbud mot abort i Norge. Uansett hva man mener om abort, er det å ta vare på svake mennesker en sentral kristen verdi. Derfor er også saker som påvirker fordeling og støtte til ulike utsatte grupper viktige anliggende for kristne, når vi skal stemme.
Liv er mer enn menneskeliv. Vi som er kristne er også opptatt av vern om skaperverket. Det har en egenverdi, men klodens overlevelse er også avgjørende for menneskets overlevelse. Flere steder i verden ser vi hete, flom og orkaner som gjør det vanskelig eller umulig å leve trygt i stadig større områder. Også dette må kristne tenke gjennom når de vil gi sin stemme for livet.
Å tale sant
Du skal ikke lyve, heter det i de ti bud. Vi lever i en verden der løgn stadig vekk blir en del av medievirkeligheten. Striden om hva som er sant, splitter samfunn og familier. Det finnes ingen enkel løsning på situasjonen, men alle må ta ansvar for å fremme sannhet. Det skjer gjennom kildekritikk, spesielt når det er våre egne synspunkter som fremmes gjennom påståtte fakta. Vi ser hvor galt det har gått i USA, der løgn er blitt en del av valgkampen og har ført til dyp samfunnssplittelse. Mange kristne deltar også dessverre i videreformidling av løgn. Det skjer ofte uforvarende, men er ikke av den grunn uskyldig.
[ Erling Rimehaug: - Sannhetens lys og løgnens skygge ]
Med Jesus på partilaget?
Å leve i et demokratisk samfunn er en gave. Vi får være med å bestemme. Det er et stort ansvar som vi må bære med andakt. Det er ikke mulig å si hva Jesus ville stemt, selv om mange nok er sikre i å ha ham med på sitt eget lag. Men den ansvarlige kristne kan ikke unngå å se til Jesu liv og lære når viktige valg skal tas.
Med dette ønsker vi alle våre lesere et godt valg!
