Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Det mangler prester i Norge og det kommer det til å fortsette å gjøre, skal man tro prognosene.
Mange år har fratreden fra yrket ligget på omtrent 70, og ordinasjoner til yrket på cirka 40, fortalte avdelingsdirektør i Kirkerådet, Jan Christian Kjelland til Vårt Land i går. Bakteppet var en oversikt Vårt Land har ført over arbeidsstedet til 22 av de 29 nyutdannede prestene i 2023.
Undersøkelsen viste at bare seks av disse 22 skal jobbe som prest nord for Trondheim.
Ansvar
Det er tall som bør bekymre Den norske kirke. For det er en kjent sak at prestekrisen er mye verre lenger nordover i landet enn sørover og rundt hovedstaden.
I skrivende stund har Sør-Hålogaland 20 utlyste prestestillinger. Prestemangelen skaper åpenbare utfordringer i et mangfoldig bispedømme som strekker seg over store avstander. En av dem som skal gjøre en innsats for å minke de utfordringene er nyutdannede Simen Heggelund Knutsen fra Sørlandet. Til Vårt Land sier han at han alltid har tenkt at han ville ut i distriktene, men også at han mener nyutdannede prester har et visst ansvar for å velge jobber utenom de store byene.
Det er prisverdig av Heggelund Knutsen å tenke på den måten. Presteyrket har de seneste årene beveget seg mer fra å være en livsstil til å bli en profesjon på lik linje med andre ikke-geistlige yrker. At de nyutdannede prestene først og fremst velger arbeidssted ut ifra hvor de selv ser for å et godt liv er verken oppsiktsvekkende eller vanskelig å forstå.
De nyutdannede kan ikke ta hele ansvaret med å sørge for prester over hele landet
— Vårt Land
Attraktiv arbeidsplass
Men det er like fullt interessant å lese en annen nyutdannet prest, Kjersti Jåvold Landmark, reflektere over om de nyutdannede prestene er mer selvopptatte enn det prestene var før i tida. Hun mener de som blir prester i dag må ta tilbake noe av tanken om at presterollen er mer enn bare en jobb.
Landmark bringer på banen et viktig poeng. Dersom Den norske kirke skal kunne være en landsdekkende folkekirke er noen nødt til å velge det som for enkelte kan fremstå som et mindre attraktivt arbeidssted. Å være prest på et avsidesliggende sted har sine åpenbare ulemper, men også sine klare fordeler, slik blant annet Heggelund Knutsen peker på.
Å være prest innebærer å være der for alle slags mennesker i alle slags situasjoner. De nyutdannede kan ikke ta hele ansvaret med å sørge for prester over hele landet. Det kreves først og fremst at kirka klarer å vise frem hvorfor det er attraktivt å jobbe andre steder enn i Stor-Oslo.
Og for å få til det må de benytte seg av kirkefolket de allerede har på disse stedene. Viktigere ambassadører finner de ikke.