Leder

Splittende rettsprosess

Det er nødvendig at også Donald Trumps mulige kriminelle handlinger kommer opp for retten. Men politisk kan det bidra til at splittelsen i USA blir enda farligere.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Donald Trump har offentliggjort at myndighetene vurderer å reise tiltale mot ham for delaktighet i angrepet på Kongressen 6. januar 2021. Saken kan komme for retten allerede til høsten. Dette er langt alvorligere enn den saken som allerede er reist mot Trump for misbruk av valgkampmidler for å få en tidligere pornostjerne til å tie om et påstått forhold mellom dem.

Dersom Biden-administrasjonen skulle gjøre en strategisk politisk vurdering, ville de tjene mest på å droppe rettsforfølgelsen av den tidligere presidenten

—  Vårt Land

Trump er også tiltalt for å ha nektet å gi fra seg hemmelige dokumenter som han ikke hadde rett til å ha når han ikke lenger var president. Og han etterforskes for å forsøkt å påvirke myndighetene i delstaten Georgia til å forfalske valgresultatet der.

Hevder politisk kampanje

Trump selv ser alt dette som del av en politisk kampanje mot ham iscenesatt av hans politiske motstandere i Bidens administrasjon og det han kaller «den dype staten». Det er en oppfatning som hans tilhengere deler. Om Trump skulle bli dømt i noen av disse sakene, kan det utløse voldsomme reaksjoner fra folk som mener man forsøker å hindre gjenvalg av Trump med ufine metoder.

Politisk sett ser det ut til at Trump tjener på dette. Meningsmålingene er gode og pengebidragene strømmer inn. Dersom Biden-administrasjonen skulle gjøre en strategisk politisk vurdering, ville de tjene mest på å droppe rettsforfølgelsen av den tidligere presidenten.

Men som statsadvokaten som har reist en av tiltalene har sagt, er det viktig å få slått fast at loven gjelder for alle, også for tidligere presidenter. Å droppe etterforsking eller å la være å reise tiltale dersom etterforskingen gir grunnlag for det, ville være å svikte rettsstatens prinsipper.

Kamp mot «dyp stat»

Trump mener selv at det finnes en «dyp stat» i USA, det vil si folk i statsapparatet som hindret ham i å få gjennomført sin agenda da han var president. Rapporter i amerikanske medier viser at Trump og hans rådgivere planlegger å ta et oppgjør med disse kreftene dersom han blir valgt igjen. Det vil si å avskjedige byråkrater og andre statstjenestemenn som presidenten ikke oppfatter som lojale.

Men å ha et politisk uavhengig byråkrati som holder seg til lover og demokratiske prinsipper også overfor presidentmakten, er avgjørende for et fungerende demokrati. Det var betryggende da generalene i sin tid gjorde det klart at deres lojalitet var til konstitusjonen, ikke til presidenten. Den kommende valgkampen kan komme til å dreie seg om demokratiets framtid i USA.



Vårt Land

Mer fra: Leder