Leder

Å tøyle internettets Goliat

På internett kan avstanden mellom innovasjon og regulering lett bli for stor. Dette har Datatilsynet nå tatt grep for å forhindre.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

På mandag forbød Datatilsynet selskapet Meta, som eier Facebook og Instagram, å bruke overvåkning og profilering til å tilpasse hva slags reklamer enkeltpersoner i Norge får servert. Avgjørelsen kommer i kjølvannet av et vedtak fra det irske datatilsynet og en dom fra EU-domstolen i juli, som slår fast at Metas adferdsbaserte markedsføring ikke er i tråd med europeiske personvernsregler.

Til NRK sier advokat Vebjørn Søndersrød at Datatilsynets vedtak kan skape en smitteeffekt i Europa. Meta mener på sin side at de handler i tråd med den europeiske personvernloven. De kan velge å ta Datatilsynets vedtak inn for Oslo tingrett.

En kunnskapsrik «venn»

Mange har stusset over hvor godt sosiale medier som Facebook og Instagram ser ut til å kjenne oss. Det ene er at de sitter på opplysninger vi med viten og vilje gir fra oss, som alder, kjønn og bosted. Men langt mer avansert – og kommersielt attraktivt – er det når disse opplysningene kan kobles med opplysninger om slikt som vår brukeradferd på internett og våre fysiske bevegelsesmønstre. Når all denne informasjonen legges sammen, kan de som formidler annonser på nett sikre seg at budskapet når fram til de som er mest mottakelig for det.

En spesialtilpasning av hva slags innhold den enkelte eksponeres for, kan også fremme polarisering og stereotypier

—  Vårt Land

Ofte kan det framstå ufarlig, som når en bleieprodusent får hjelp til å nå den lille delen av befolkningen som er interessant for dem. Andre ganger kan det oppleves skummelt, som når datamaskinen eller telefonen ser ut til å vite ting som vi ennå ikke har delt med våre nærmeste – som et ønske om å flytte, bytte jobb, eller et ønske om å få barn.

Politisk problematisk

En spesialtilpasning av hva slags innhold den enkelte eksponeres for, kan også fremme polarisering og stereotypier. «Adferdsbasert målretting av politiske annonser i forbindelse med valg er særlig problematisk i et demokratiperspektiv», skriver Datatilsynet i en pressemelding. Det er tankevekkende, særlig når vi vet at Facebook tidligere har blitt brukt aktivt av aktører som har sett seg tjent med å spre misinformasjon i forkant av demokratiske valg.

Den teknologiske utviklingen vil alltid ligge foran reguleringen av den. Slik må det være, men avstanden mellom innovasjon og regulering kan lett bli for stor – særlig når mektige aktører er tjent med det.

Dette har Datatilsynet i Norge nå tatt grep for å forhindre. Det er fortjenstfullt.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Leder