Leder

En blodig helg i USA

Denne helgen opplevde USA to nye masseskytinger. Spørsmålet er hvor mange liv republikanske politikere og høyesterett er villig til å ofre før de innfører nye og betydelig mer restriktive våpenlover.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Denne helgen kom to nye meldinger om masseskytinger i USA. I Baltimore ble to drept og 28 såret søndag morgen. 14 av de sårede skal være under 18 år, skriver NTB. Tre av de sårede var kritisk skadd. Vitner fortalte til kanalen FOX 45 Baltimore at hundrevis av mennesker var samlet i området for å feire en begivenhet kalt «Brooklyn Day».

I delstaten Kansas ble det åpnet ild på en nattklubb i byen Wichita. Nøyaktig antall gjerningspersoner er ikke kjent. Politiet opplyser at nattklubben har vært åsted for en rekke voldelige episoder det siste året.

Det erforstemmende at for noen er retten til våpen en gudgitt rettighet. Før denne typen tenkningen er endret vil ikke våpenloven bli endret i USA. Dessverre.

—  Vårt Land

En oversikt NRK laget i helgen viser at over 21.000 mennesker skutt og drept i USA I første halvår 2023 er. Over 9000 er drept og 12.000 er døde som følge av selvmord, ifølge Gun Violence Archive. I USA defineres masseskyting som en hendelse der fire mennesker eller flere blir skutt. 139 barn under 11 år er drept og 763 tenåringer. 338 mennesker er drept i det som er definert som masseskytinger.

Masseskytingene i helgen er kun to i en lang rekke masseskytinger på skoler og andre offentlige steder. Mange demokrater har lenge jobbet for strengere våpenlover, men har møtt sterk motbør, både av republikanere og av den mektige våpenlobbyen i USA, med organisasjonen National Rifle Association (NRA) i front.

Ny våpenlov versus høyesterett

I juni i fjor vedtok senatet, etter lang tautrekking, at de ville stramme litt inn på landets våpenlover. Det innebar utvidet bakgrunnssjekk for våpenkjøpere under 21 år, samt 110 milliarder kroner i finansiering til psykisk helsevern, og 20 milliarder kroner til skolesikkerhetstiltak. Gruppen av republikanere som gikk med med på dette, fikk sterk kritikk av våpenlobbyen og flere partifeller. Loven lukket også det såkalte «kjæreste-smutthullet». Den handler om at personer ikke kan kjøpe våpen dersom de er dømt for vold mot samboer, ektefeller, eller en kjæreste de har barn med.

Men omtrent samtidig som den nye loven ble vedtatt i senatet kom en ny uttalelse fra USAs høyesterett som tolket grunnloven slik at retten til å gå med våpen, utvides. Totalt sett ble det dermed ikke den innstramningen som mange håpet på.

Hvor mange liv?

Spørsmålet er hvor mange liv høyesterett og republikanske politikere er villig til å ofre før de innfører betydelig strengere våpenlover. Det er både trist og forstemmende at retten til å bære våpen er viktigere enn retten til liv og trygghet. Det er også forstemmende at for noen er retten til våpen en gudgitt rettighet. Før denne typen tenkning er endret vil ikke våpenloven bli endret i USA. Dessverre.


Vårt Land

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Leder