En såpeglatt unnabakke

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det danske folketinget skal stemme over hvorvidt landet skal tillate aktiv dødshjelp. Det Etiske Råd har flere ganger uttalt seg negativt, men statsminister Mette Fredriksen er for. Det handler om verdighet i siste del av livet, sier Fredriksen.

Aktiv dødshjelp er en samlebetegnelse for eutanasi, der legen tar livet av pasienten, og assistert selvmord, der pasienten får hjelp til å ta sitt eget liv. Debatten er ikke enkel. Som i andre etisk betente debatter er det er gode argumenter for begge hovedstandpunkt. Men Danmark bør si nei, og hvis Danmark sier ja, bør ikke Norge følge etter.

Argumentet om verdighet i siste del av livet er svært forståelig, og er nok hovedgrunnen til at mange er for. Ingen vil at døende mennesker i store smerter skal lide unødvendig. Det finnes enkelttilfeller som vil få de fleste motstandere av assistert selvmord til å tvile på sitt standpunkt.

[ Danmarks statsminister Fredriksen sier ja til aktiv dødshjelp ]

Liberalisering

Det har dessverre vist seg vanskelig å avgrense hvem som skal hjelpes til å dø på grunn av sine lidelser. Slik settes sårbare grupper under press. Utviklingen i Canada er illustrerende for hvor raskt denne prosessen kan gå når en først åpner for at staten kan hjelpe egne borgere å ta sitt eget liv. I 2016 vedtok landet å åpne for assistert selvmord til personer med en uhelbredelig og langt fremskreden sykdom eller funksjonsnedsettelse. Døden måtte være «rimelig forutsigbar».

Bare tre år etter innføringen av loven, fjernet en dommer i Quebeq kravet om at pasienten måtte ha en dødelig sykdom. To år etter ble loven ytterligere liberalisert. Nå åpner landet for at psykisk syke pasienter skal få aktiv dødshjelp. I to av landets ti provinser skyldes over fem prosent av alle dødsfall aktiv dødshjelp.

Tillater Norge aktiv dødshjelp vil vi garantert få de samme debattene og kravene om utvidelse som vi ser i andre land

—   Vårt Land

Nederland ønsker nå å tilby aktivt dødshjelp til barn i alderen 1–12 år. I Belgia har dette vært tillatt siden 2014. Antallet som dør på grunn av barmhjertighetsdrap er økende i begge land.

Etisk unnabakke

Normalt bør en være forsiktig med såkalt «slippery slope»-argumentasjon i etiske debatter. Å spørre «hva blir det neste?» blir ofte spekulativt. Det kan virke sårende på svake grupper når det trekkes for langt, slik en tidligere har sett enkelte uheldige eksempler på i debatten om likekjønnet samliv.

Men i debatten om aktiv dødshjelp ser vi at det faktisk er en slik etisk unnabakke, og den er såpeglatt. En åpning for barmhjertighetsdrap på døende gamle har ført til at flere land nå tilbyr det til unge psykisk syke. Aktiv dødshjelp klatrer på statistikken over dødsfall. Tillater Norge aktiv dødshjelp vil vi garantert få de samme debattene og kravene om utvidelse som vi ser i andre land. Det er vanskelig å se for seg hvordan vi skal unngå den samme liberaliseringen i Norge når denne etiske, heltrukkede røde linjen først er krysset.

Aktiv dødshjelp er et signal om at ikke alle liv er verdt å leve. Det setter svake grupper under press, og senker respekten for liv. Danmark bør si nei.