Vårt Land: «Derfor har Ropstad rett»

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Fredag 24. mars foreslo regjeringen en lovendring som skal forby forkynnelse i skolen. I forslaget står det blant annet at «forkynningsforbudet skal gjelde for både grunnskolen og den videregående opplæringa og for KRLE og andre fag». Bakgrunnen for forslaget er at formålet med opplæringen i religion og livssyn «ikke er å påvirke elever til den kristne troen».

[ Uklart hvorfor forbud mot forkynnelse i skolen skjerpes ]

Ved å skille ut forbudet som en egen paragraf i den nye opplæringsloven, vil det bli tydelig at forbudet gjelder all opplæring i offentlig skole i Norge.

Ropstad har rett

Det er flere problemer med forslaget fra kunnskapsminister Tonje Brenna. Først og fremst er det uklart hva departementet legger i begrepet forkynnelse. KrFs utdanningspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad har vært opptatt av at forbudet ikke må bli til hinder for skolegudstjenester eller for skolelag som ønsker å ha andakter og samlinger på skolene. Ropstad og partiet er enige i at skolen ikke skal være en arena for forkynnelse, men fremhever at det er usikkert hva regjeringen ønsker å oppnå med denne endringen. Som Ropstad sa til Vårt Land: «Jeg reagerer egentlig med et spørsmål. Jeg skjønner ikke hvilket problem som skal løses».

Der støtter vi Ropstad. Flere burde etterlyse de konkrete konsekvensene av lovforslaget.

Slik kan lovforslaget leses som en hilsen til Human-Etisk Forbund. Vi stiller oss likevel skeptiske til det konkrete innholdet i den oppfølgingen forbundet etterlyser.

—  Vårt Land

Statssekretær Kjetil Vevle (Ap) i Kunnskapsdepartementet sier at formålet med utvidelsen av forbudet er å tydeliggjøre at forkynnelse ikke skal være en del av undervisningen i grunnskolen og på videregående. Vevle sier forslaget ikke vil ramme skolelag, skolegudstjenester eller andre former for trosutøvelse i skoletiden. Dersom lovforslaget fra Brenna ikke skal få noen praktiske konsekvenser, er det derfor vanskelig å skjønne hvorfor det kommer.

Symbolpolitikk eller oppfølging?

Human-Etisk Forbund har jublet for utvidelsen av forbudet. De har brukt store ord, som for eksempel at «endelig kan vi med alvor prate om en inkluderende fellesskole». Leder i Human-Etisk Forbund, Christian Lomsdalen, argumenterer videre med at det er viktig å følge opp utvidelsen av forbudet «slik at skolen kan være en trygg og inkluderende fellesskapsarena uansett hva du eller foreldrene dine tror på». Hva ligger i en slik oppfølging?

Slik kan lovforslaget uansett leses som en hilsen til Human-Etisk Forbund. Vi stiller oss likevel skeptiske til det konkrete innholdet i den oppfølgingen forbundet etterlyser.