Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
De nordiske katolske biskopene har nylig publisert «Hyrdebrev om menneskelig seksualitet». Brevet ble til som et svar på både direkte og indirekte utfordringer til Den katolske kirke. I en tid der spørsmål om legning og kjønnsidentitet stadig diskuteres, er det viktig at kirkene gir sitt besyv.
[ Mange forfjamses av tradisjonell kristen lære om seksualitet ]
Tradisjonell teologi
Det biskopene vil formidle, er konsentrert om tre ting.
For det første er brevet gjennomført vennlig og ikke-dømmende i tonen. Språket er ikke autoritært, men søker å gi råd, snarere enn å befale. Denne tonen er helt klart en del av formidlingen, kirken vil i brevet vise et mildt ansikt, slik Gud er barmhjertig.
For det andre erkjenner biskopene den smerte og sårbarhet mennesker som strever med kjønn erfarer. Den finnes.
For det tredje holder biskopene fast på det som er tradisjonell katolsk teologi om kjønn og seksualitet: Ekteskapet er for mann og kvinne og har sakramental karakter, og for dem som ikke kan finne seg til rette i det, finnes sølibatet. Den fysiske kroppen er ikke tilfeldig, men gudegitt.
I valget mellom strenghet og mildhet, vil mildheten alltid åpne flere dører, noe biskopene tar på alvor.
Tveegget vennlighet
Når det er sagt, er det ikke gitt at det empatiske språket i hyrdebrevet bare faller i god jord. Brevet fremhever at Guds miskunn ikke utelukker noen. Den inkluderende holdningen gjelder også for prestene: «Som deres biskoper, understreker vi: Vi er her for alle, for å vandre sammen med alle.» Men det er slett ikke gitt at alle ønsker å vandre sammen med biskoper som vil gå i en annen retning enn hva en selv opplever som rett. Selv om intensjonen er god, kan omfavnelsen også fungere provoserende.
Det blir enda mer tydelig når forfatterne skriver om å utelukkes fra nattverdsbordet. Det er nemlig ikke slik at alle katolikker alltid er velkomne der, noe som er en alvorlig ting for en så sakramentalt orientert kirke. Biskopene skriver om dette «indre eksilet», at det kan være smertefullt, men at det også «kan føre til en dypere erfaring av tilhørighet». For dem som er blitt utestengt, må det være en spesiell opplevelse å lese nettopp dette.
Ingen bør være overrasket over at katolske geistlige står på katolsk lære. Det er derfor de innehar posisjonene de har. Men biskopene bør heller ikke bli overrasket dersom skeive takker nei til å vandre sammen med dem.