Et sted går grensen

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Akkurat nå arbeider regjeringen med å endre tros- og livssynsloven og komme med et nytt høringsutkast til loven. Det bekreftet Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) overfor Vårt Land i forrige uke. Sammen med Ap legger hun og Sp nå opp til omkamp om stridspunkter i trossamfunnsloven fra 2020.

Et av punktene handler om kriteriene for tilskudd til tros- og livssynssamfunn. Mellom linjene i Hurdalsplattformen lå det at dagens grense på 50 medlemmer for å motta støtte kunne bli høyere. Ap ønsket i utgangspunktet et krav på 500 medlemmer for å kvalifisere til statsstøtte. Senterpartiet ville sette grensen ved 100.

12, 3 prosent av befolkningen var i 2018 medlem av et trossamfunn utenfor Den norske kirke. Samme år hadde 43 prosent av trossamfunnene færre enn 100 medlemmer. Det vil si at en mulig lovendring vil ha betydning for en stor andel av de mange små trossamfunnene i landet, blant annet migrantmenigheter, småmenigheter i distrikter og mindre frikirkelige samfunn.

En endring av trossamfunnsloven, vil sette flere trossamfunn i en situasjon der de må velge mellom statsstøtte og sin forståelse av Bibelen

—  Vårt Land

Uheldig for mangfoldet

Ap og Sps ønske om bedre tilsyn med menighetene i Norge er forståelig. Men tanken om at at flere små tros- og livssynssamfunn kan forme paraply-samarbeid for å bli mange nok til å motta støtte, er utfordrende på flere måter.

Det regjeringen i bunn og grunn signaliserer ved en slik endring er at organiseringen av troslivet må plasseres i en A4-størrelse. Det kan true mangfoldet i tros- og livssynsnorge.

Det er også verdt å merke seg at trossamfunns måte å organisere seg på ikke bare handler om praktiske hensyn, men også om teologi. Pinsebevegelsen er et eksempel der hver enkelt menighet tradisjonelt har vært selvstendig, uansett størrelse. I et intervju med Vårt Land forteller Øystein Gjerme, leder for Pinsebevegelsens lederråd, at dette bunner i deres måte å forstå Bibelen på.

Det er et ufravikelig prinsipp at staten ikke skal blande seg inn i menigheters teologi og tolkning av religiøse tekster som Bibelen. En endring av trossamfunnsloven, vil sette flere trossamfunn i en situasjon der de må velge mellom statsstøtte og sin forståelse av Bibelen.

[ Kristenprofilane sine stalltips til ny biskop ]

Dialog, ikke krav

Et sted må grensen gå. Det har styresmaktene helt rett i. Men den grensen bør ikke komme i veien for det ganske sjeldne tros- og livssynsmangfoldet vi har her til lands.

Bedre tilsyn er nødvendig, men den beste måten å gjøre det på er gjennom dialog – ikke gjennom rigide krav.

Det håper vi dagens regjering tar innover seg.

[ Sokneprest i Fosen: – Når vindmøllene er oppe og går, er det galskap å få dem fjernet ]