Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
I krise blir blikket ofte vendt innover. Inn mot en selv, mot familien, mot den som er vår nære neste, mot landet en bor i.
Nå har vi en sterkere opplevelse av krise enn på lenge. Det er krig i Europa, klimaet kneler og veldig mange mennesker opplever en svært presset privatøkonomi. De store internasjonale strømningene ingen av oss rår over, får konsekvenser for den jevne borger. Nordmenn flest har fått dårligere råd i 2022. Om ikke alle er direkte berørt, er uro for dårligere tider påtagelig hos de fleste.
Innadvendte gaver
Mandag skrev Vårt Land om at givergleden også er mer innadvendt enn tidligere. For Norges befolkning fortsetter å gi til gode formål. Men det er skjedd en endring i gavemønsteret. Det er ingen økning i gaver til organisasjoner som driver bistand i andre land, men for dem som hjelper fattige i Norge, er det stor økning i gaveinntektene. Både Kirkens bymisjon og Frelsesarmeen har slått rekorder i år. Unntaket blant de internasjonalt orienterte organisasjonene er Flyktninghjelpen, som nesten har doblet fjorårets gaveinntekter.
Det skal ikke være opp til den enkelte å skape givertrang hos andre ved å vise fram sin elendighet på mest mulig sympativekkende måter
— Vårt Land
I tillegg til de store organisasjonene, har nettsteder som Spleis opplevd en økning i både etterspørsel og gaver til privat hjelp. Spleis hadde en uke før jul fått inn over 14 millioner kroner i kategorien «julespleis». Det er nesten en tredobling fra i fjor.
Betenkelig
Først og fremst taler tallene om en sterk følelse av solidaritet i folket. Det er et godt tegn at vi vil gi når vi ser nød. Like fullt er det bekymringsfullt dersom givergleden begrenser seg til landets egne grenser. Men det mest betenkelige med alle disse tallene, er at det skulle være nødvendig med så mye privat utjevning av forskjeller.
Norge er en velferdsstat. Det tok litt tid før statsminister Jonas Gahr Støre nevnte akkurat det da han i sin nyttårstale berømmet det norske folk for å hjelpe naboer, familie og venner. For det ansvaret vi har for hverandre, handler også om det ansvaret vi overdrar til staten med stemmeseddelen vår. Det skal ikke være opp til den enkelte å skape givertrang hos andre ved å vise fram sin elendighet på mest mulig sympativekkende måter.
Det er åpenbart at noe har sviktet i systemet når familier må kastes ut av hjemmet sitt eller at folk i jobb ikke kan ta seg råd til vanlig, sunn mat. Det er regjeringens ansvar å sørge for at velferden er et reelt sikkerhetsnett, og ikke et supplement til privat veldedighet.