Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Kirkelige endringsprosesser skjer ofte umerkelig, slik endringsprosesser i samfunnet for øvrig gjør det. Det bør ikke overraske noen at holdninger og verdier endres og justeres over tid, for å møte de spørsmålene samtiden til enhver tid stiller. Slik har kristendomshistorien beveget seg gjennom to tusen år.
Kuvending uten forklaring
Like fullt er det mildt sagt oppsiktsvekkende at et samlet bispekollegium gjør en kuvending i et samlivsspørsmål uten å være klare og tydelige om hva som har skjedd og hva som er begrunnelsen.
I 1995 uttalte et samlet bispemøte at det «ikke er i tråd med de kravene kirken stiller til sine ansatte å etablere seg i samlivsforhold utenom et ordnet ekteskap». Dette ble stadfestet så sent som i 2017.
Imidlertid er ikke Bispemøtets vedtak bindende for biskopene, da deres myndighet er selvstendig. Flere biskoper har ordinert samboende prester, det første offentlig kjente tilfellet skjedde i 2009.
[ Biskop seier ja til sambuarprestar. Bispemøtet har sagt nei ]
Etter Kari Veitebergs utspill om hennes praksis med å ikke utelukke samboende fra ordinasjon og vigsling, har Vårt Land forsøkt å få alle biskopene i tale. Kun Kari Alvsvåg i Borg og påtroppende biskop Ole Kristian Bonden i Hamar har villet si noe til avisa. De øvrige har henvist til preses Olav Fykse Tveit.
Biskop Ann Helen Jusnes i Sør-Hålogaland valgte like fullt å klargjøre sitt syn på Facebook i etterkant.
Hvis målet til Bispemøtet er å skape mindre usikkerhet hos kandidatene som skal til ordinasjonssamtale, er det definitivt ikke møtt
— Vårt Land
Fykse Tveits uttalelse er imidlertid svært tvetydig, og på direkte spørsmål om hvordan teksten skal tolkes, lar han det være opp til leseren å avgjøre hva han har sagt: «Lesingen av dette må den enkelte vurdere». Preses sin egen forståelse av hva han har sagt, er at ingen biskoper kategorisk vil utelukke å vigsle eller ordinere samboere.
Et tydelig «kanskje»
Slik kan det ikke være. Medlemmene av Den norske kirke trenger å vite hva de øverste geistlige lederne mener og praktiserer. Studenter som forbereder seg til en tjeneste i kirken trenger forutsigbarhet og klarhet. Ikke minst må det være åpent hva som eventuelt diskvalifiserer et samboerskap. Det eneste som er tydelig nå, er at alle biskopene sier kanskje, men ikke er villige til å si noe om kriteriene for vurderingene.
Hvis målet er å skape mindre frykt og usikkerhet hos kandidatene som skal komme til ordinasjonssamtale, er det definitivt ikke møtt.
