En forfriskende bønn

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I to minutter var det nesten ikke en lyd å høre fra publikum under Justin Bieber-konserten på Leangen i Trondheim forrige søndag, ifølge Adresseavisen. De 40.000 som hadde møtt opp for å se en av verdens mest populære artister var helt stille mens verdensstjernen ba og takket Gud for danserne, bandet og tilskuerne som hadde møtt opp.

«Jeg ber imot hver plagende tanke, hver usikre tanke. Vi bare gir dem til deg i Jesu navn. Du er fredens prins», refererer Adressa.

«Bisarr seanse»

Bønnen og Biebers behov for å synliggjøre troen sin på scenen vakte ikke overraskende oppmerksomhet i flere norske mediehus – ikke bare de kristne.

Dagbladets anmelder Johannes Fjeld gjorde et poeng ut av hvor mye av konserten Bieber brukte på å snakke om at Gud er god (og livet vanskelig). Han avslutter anmeldelsen med å vise til det han omtaler som en «bisarr seanse», hvor Bieber «freestyler en slags preken mens han sitter med lukkede øyne og klimprer på et hvitt flygel».

Det er dette Adressas journalister omtaler som Biebers to minutter lange bønn, som de siterer fra.

Det er lett for sekulære nordmenn å avskrive den type religiøsitet som Bieber representerer som ren staffasje

—  Vårt Land

Tro som privatsak

I dagens Vårt Land kan vi lese at MF-ansatt Linn Sæbø Rystad tror Biebers bønn kan være med på å ufarliggjøre religion. Det har hun nok i det store og hele helt rett i. Det er noe forfriskende ved åpenheten artister som Justin Bieber, Chance the Rapper og Beyoncé viser når de takker Gud fra scenen foran titusener av mennesker.

Men det er også noe veldig fremmed for oss nordmenn, som i stor grad behandler tro som en privatsak.

Dagbladets anmeldelse kan sees på som et uttrykk for dette. At anmelderen opplever Biebers bønn som en «bisarr seanse» og en «freestyle preken» forteller noe om hvordan storsamfunnet ser på det å gi uttrykk for tro i offentligheten.

[ Morten Marius Larsen kommenterer: The Sends kritikere fryktet usunn karismatikk. Hva ble resultatet? ]

Uvant å se

Det burde ikke nødvendigvis gi grunn til bekymring, men det burde gi god grunn til refleksjon rundt og diskusjon om hvordan vi snakker om og forholder oss til andres tro og trosuttrykk.

Det er lett for sekulære nordmenn å avskrive den type religiøsitet som Bieber representerer som ren staffasje. Men det handler nok i stor grad om at vi ikke er vant til å se at tro tar den plassen på scenen.

Så er det et poeng at den amerikanske måten å uttrykke troen sin på også oppleves som ganske fremmed for den gjengse kristne nordmann. Men det betyr ikke at vi har vondt av å oppleve det innimellom. Tvert imot kan det være det har noe for seg.

[ DELK: Slik opna det lukka kyrkjesamfunnet seg opp mot verda ]