Verdens fattigste får regningen

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I mai revideres nasjonalbudsjettet, det vil si at regjeringen vurderer hvordan landets økonomi ligger an halvveis inn budsjettåret. I år kommer regningen for en rekke ekstratiltak: Pandemitiltak, strømstøtte, flyktninger fra Ukraina, ekstra forsvarsutgifter og penger som skal sørge for at bøndene fortsatt produserer mat er noen av de store postene. Det summerer seg opp til omtrent 60 milliarder kroner.

Er det noen som er rammet av de mange krisene den siste tida, så er det verdens fattige. Det skulle tale for mer, ikke mindre innsats. Å dekke regningen ved å ta fra dem, kan vi ikke være bekjent av

—  Vårt Land

Regjeringen får litt hjelp av at også inntektene øker. Høye priser på olje og gass som også fører med seg store inntekter fra kraftproduksjon sørger for å fylle noe av tomrommet i kassa. Men det er langt fra nok. Regjeringen dekker omtrent halvparten med penger fra oljefondet – det vil si at det skyves over på framtida.

[ Revidert budsjett: Store kutt i bistanden til barn, helse og utdanning ]

Lar fattige betale

Så velger også regjeringen å sende noe av regningen til verdens fattige. Utgifter til å ta mot flyktninger i Norge dekkes inn over bistandsbudsjettet. Regelverket til OECD åpner for å gjøre det. Men det betyr jo ikke at vi må gjøre det. Er det noen som er rammet av de mange krisene den siste tida, så er det verdens fattige. Det skulle tale for mer, ikke mindre innsats. Å dekke regningen på denne måten kan vi ikke være bekjent av.

Skal vi ikke betale noe selv? Eventuelt spare inn på noe annet? Regjeringen sparer litt penger ved å redusere noen kostbare offentlige byggeprosjekter. Det er i annen sammenheng også signalisert at byggingen av digre motorveier skal skaleres ned. Det vil ikke bare hjelpe på finansene, men også redde viktige naturverdier.

Folk må betale noe

Litt penger hentes også inn fra folk flest. Strømprisene er en form for skattlegging, siden det er det offentlige som stort sett tjener på dem. Noen av de som kjøper dyre elbiler, må betale litt. Overgangen til elbiler vil nok likevel fortsette, og det betyr litt for sosial utjevning.

Norsk økonomi går bra. Arbeidsledigheten er rekordlav. Prisstigningen skyter fart. Da skulle det etter all økonomisk teori være tid for å stramme inn på statens pengebruk. Det viser seg å være politisk vanskelig. Er det noe vi kan være sikre på, så er det at stortingsbehandlingen av revidert ikke vil føre til redusert pengebruk – snarere omvendt.

Regningen vil ubønnhørlig likevel bli krevd inn i form av høyere renter. Det er likevel verdens aller fattigste som må ta den største regningen.

[ Berit Aalborg: Politikk for sult og sosial uro ]