Flaut å konfirmeres

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I går meldte NRK at tallene for kirkelig konfirmasjon synker, mens Human-Etisk Forbund øker sin andel konfirmanter. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå. I en reportasje forteller ungdommer fra Larvik om at det for mange er flaut å velge kirkelig konfirmasjon. Når de populære ungdommene velger human-etisk, er det lettere å følge dem. Mens det har vært flaut å være kristen lenge, er det nytt at det er også er flaut å være konfirmant i kirka.

Stigma

Joakim Alexander Barnholdt, en av de human-etiske konfirmantlederne i Larvik, sier til NRK at dette er leit, og at det tidligere var omvendt: Å velge borgerlig konfirmasjon kunne medføre stigma. Det er også store regionale forskjeller i hvordan dette slår ut.

[ Disse kan bli ny biskop i Hamar ]

At ungdommer seg imellom opererer med streng sosial justis, er ikke noe nytt. Det som til enhver tid er populært, har status, mens det som er mer uvanlig høster misbilligelse. Hva én toneangivende ungdom på en skole velger, kan ha stor effekt på et helt årskull. Men når konfirmanter i Den norske kirke blir gjenstand for andres negative holdninger, vitner det om at nok en dominans er i ferd med å tippe i kirkas disfavør. Andelen konfirmerte i Den norske kirke har sunket jevnt og trutt siden 2006, og antakelig vil tallet innen få år duppe under 50 prosent av årskullet. Majoriteten vil da velge bort kirka.

Både kirka og hjemmene må forberede seg på en ny minoritetssituasjon, der ungdommene må gis mot og stolthet

—  Vårt Land

Kampen om hegemoniet

Human-Etisk Forbund, som de siste åra har hatt opp mot 20 prosent av kullet, ligger fortsatt langt under Den norske kirkes tall. Like fullt er de en betydelig minoritet, som utfordrer Den norske kirkes status som selvsagt. Dette går inn i kampen om hegemoniet: Både kirka og human-etikerne veksler mellom å påberope seg den tause majoritet, og å framstille seg som en marginalisert minoritet som trenger beskyttelse. Begge posisjoner kan gi en viss argumentativ kraft, gitt situasjonen.

Uavhengig av hvem som er store og hvem som er små, trenger både ungdommer og voksne aksept for sine valg. Det har alltid vært vanskeligere å gå motstrøms enn å følge med flertallet. Både kirka og hjemmene må forberede seg på en ny minoritetssituasjon, der ungdommene må gis mot og stolthet.