Leder

Jobbfri for kirkelige tillitsvalgte

Det er åpenbart at det stilles noen særkrav til Den norske kirke, som trosministeren må ta hensyn til i spørsmålet om jobbfri for deltagelse i kirkedemokratiet. Når det er sagt, bør man også vurdere om andre tros- og livssynssamfunn også bør ha en slik rettighet.

Kirkemøtet i Trondheim 2021

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Frivillige i Den norske kirke (DNK) sliter med å få fri fra jobben for å delta i kirkelige råd. Mer enn 20 personer meldte i fjor forfall til Kirkemøtet. Problemer med å få fri fra jobb var en vesentlig grunn til at kirkens folkevalgte ikke kunne komme, oppgir Kirkerådet i Den norske kirke. Nå ber de Barne- og familiedepartementet om å sikre dem rett til permisjon, slik Vårt Land skrev forrige uke på nyhetsplass.

Kirkerådet peker på at problemer med å få fri fra jobb svekker muligheten til å gjennomføre demokratiske prosesser i Den norske kirke. Dette gjelder de 77 såkalte leke stemmene av totalt 116 medlemmer i Kirkemøtet. Altså de som ikke er kirkelig ansatte.

I kirkeloven fantes det tidligere en hjemmel for dette. Men da loven ble erstattet av trossamfunnsloven 1. januar 2021, ble ikke retten videreført – selv om DNK ba om det.

Åpen for særordning

Slik Vårt Land skrev mandag er trosminister Kjersti Toppe (Sp) åpen for å vurdere å gjeninnføre en særordning for folkekirken: «Jeg deler bekymringen om at det er en trend at folk ikke får mulighet til å delta i demokratiske valgte organ i folkekirken vår», skriver hun i en e-post til Vårt Land. Hun understreker at dette vil måtte kreve en lovendring, og opplyser at Barne- og familiedepartementet vil vurdere en slik lovendring.

Dette har fått flere andre til å reagere. Human-Etisk Forbund er mener dette er en forskjellsbehandling, mens Normisjon mener forslaget bør omfatte samtlige tros- og livssynssamfunn, og viser til Grunnloven § 16, der det slås fast at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.

Kirkerådet mener på sin side at det er gode grunner til at det bør gjeninnføres en særordning for DNK, og viser til at det fra politisk hold er særlige krav til Den norske kirke. Det kreves blant annet at kirken skal være både «demokratisk» og «landsdekkende». Da må det legges til rette for at disse kravene kan oppfylles.

Bør vurderes

Det er åpenbart at det stilles noen særkrav til Den norske kirke, som Toppe må ta hensyn til. Når det er sagt bør man også vurdere om andre tros- og livssynssamfunn også bør ha en slik rettighet.

I et livssynsåpent samfunn bør vi vurdere å ha samme permisjonsrettigheter til tillitsvalgte innenfor religiøse organisasjoner som innenfor politikken. Her er det selvsagt mange praktiske spørsmål og grenser som må diskuteres. Men i utgangspunktet bør en slik lovendring diskuteres åpent.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Vårt Land

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder