Leder

En ny forsvarspolitisk «normal»

Krigen i Ukraina aktualiserer Norges behov for å trappe opp forsvarsbudsjettet kraftig, både på kort og lang sikt.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Slik mange har påpekt de siste døgnene har Russlands invasjon av Ukraina gitt en helt ny forsvarspolitisk «normal» i Europa. Krigen som foregår er den mest alvorlige i Europa etter andre verdenskrig. En stormakt har valgt å gå til krig mot en fredelig og demokratisk stat.

«Vi opplever en ny æra»

Etter Russlands invasjon har flere land bestemt seg for å trappe opp sine forsvarsverk og sine forsvarsbudsjetter. Et av landene er Tyskland. Helt siden andre verdenskrig har landet hatt lave budsjetter for å vise at de ikke ønsker å være en stor og skremmende militærmakt i Europa. Det har vært en riktig og beroligende strategi. Men nå veier andre hensyn tyngre.

I et møte i nasjonalforsamlingen søndag uttalte Tysklands forbundskansler Olaf Scholz at «vi opplever en en ny æra». Tyskland skal bruke 100 milliarder euro ekstra til militære innkjøp, og trapper opp forsvarsbudsjettet til over to prosent av brutto nasjonalprodukt. Slik det sikkerhetspolitiske bildet er nå, er dette både nødvendig og riktig. Liknende diskusjoner foregår i en rekke Nato-land. Vårt naboland Sverige har også signalisert at de vil øke sitt forsvarsbudsjett.

Vi forventer at Norge - ved regjeringen Støre - trapper vårt forsvarsbudsjett kraftig

Norge må trappe opp

Helt siden slutten av den kalde krigen har Norge hatt lave forsvarsbudsjetter. Vårt Land har en rekke ganger skrevet at Norge ikke er godt nok rustet til å forsvare oss. Selvsagt er et lite land som Norge avhengig av gode allierte i Nato. Men vi må selv bidra betydelig tyngre inn i dette samarbeidet med egne ressurser.

Vi forventer at Norge – ved regjeringen Støre – trapper opp vårt forsvarsbudsjett kraftig. Regjeringen må omdisponere penger fra mindre presserende oppgaver, slik at vi er i stand til å ta vår del av ansvaret i Nato-alliansen.

På kort sikt må vi bistå Ukrainas forsvar mot Russlands blodige krigføring. Det ukrainske forsvaret har vist imponerende styrke og kampvilje mot den militære overmakten. Men dersom Ukraina ikke får ulike former for militær bistand fra Nato-land vil de ikke klare å stå lenge i denne tøffe krigssituasjonen.

Derfor bør Norge trappe opp forsvarsutgiftene på både lang og kort sikt. Nå har det hastet å vurdere hvilken type militær bistand Norge kan gi Ukraina, og mandagens beslutning om å sende våpen, er klok. På lang sikt må vi styrke vårt eget forsvar kraftig. Dette bør blant annet skje i årets reviderte budsjett.

Den norske regjering bør jobbe grundig, men så raskt det er mulig.







Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder