Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Onsdag fortalte lyrikkdebutant Stine Fuglaas Bonsaksen i Vårt Land om hvordan hun har gjennomgått en rekke spontanaborter. Hun fortjener honnør for å stå fram med sin historie, der hun opplevde å være ensom opplevelsen av at det spirende livet i magen gang på gang ble til død og sorg. Det er en sårbar fortelling som krever mot å stå fram med, da spontanabort fortsatt er et stort tabu i Norge.
Veldig vanlig problem
I boken Habituell abort (Samlaget), skriver Bonsaksen sårt og nært om hvordan spontanabortene skjedde så mange ganger at det ble «som om det har blitt ein vane/noko eg driv med». Det er ikke vanskelig å forestille seg det forferdelige i slike opplevelser.
Bonsaksen er ikke alene. Mellom 10 og 30 prosent av alle svangerskap ender i spontanabort. Derfor bør ikke Bonsaksen og andre som opplever spontanabort, måtte oppleve å stå alene.
Det handler om at de som har opplevd spontanaborter får rom til å snakke høyt om det. Et viktig tiltak vi alle kan gjøre, er å invitere til disse samtalene.
— Vårt Land
Det er et paradoks at et så vanlig fenomen er så tabubelagt i et moderne samfunn. De siste årene er det blitt satt mye fokus på å fjerne tabu og stigma knyttet til kvinners menstruasjon. Det er på tide at den samme åpenheten får gjelde for spontanabortene mange kvinner og par gjennomgår. Kvinners helse og opplevelser må aldri neglisjeres eller gjemmes bort, som om det er noe farlig eller ekkelt.
Mer medisinskfaglig omsorg
Bonsaksen forteller også om at hun i møte med helsevesenet opplevde likegyldighet, fordi spontanabort er så dagligdags der. Hun forteller om opplevelser der helsevesenet ikke møtte henne med varme og forståelse for sorgen hun stod i.
[ «Jeg følte at kroppen min lekte Gud, og bestemte hvem som skulle leve og dø» ]
Mye tyder på at helsevesenet i mye større grad bør ta innover seg at de parene som opplever spontanabort, også opplever sorg og frustrasjon. Den sorgen må tas på alvor, slik annen sorg blir møtt med medisinskfaglig omsorg.
Alle kan ta ansvar
Det er vanskelig å peke på politiske tiltak som kan sikre større åpenhet om spontanaborter. Kanskje er dette nettopp et slikt samfunnsproblem som må løses i fellesskap, av alle som er del av samfunnet. Det handler om at de som har opplevd spontanaborter får rom til å snakke høyt om det.
Et viktig tiltak vi alle kan gjøre, er å invitere til disse samtalene. Det bør derfor være like akseptabelt å snakke om spontanabort, som det er å snakke om et hvilket som helst hverdagslig tema.
Den jobben kan vi gjøre i fellesskap.