Leder

Uante effekter av koronatiltakene

TILLIT: Det er knapt blitt forsket på hvordan koronatiltakene virker. Det at ikke engang folkehelsemyndighetene vet effekten, svekker tilliten til tiltakene.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Onsdag kunne Aftenposten melde at FHI vet lite om hvordan de inngripende tiltakene mot smitte, faktisk bremser smitten. Direktør for forskning og innovasjon i Folkehelseinstituttet (FHI), kaller det «helt crazy» at knapt noen i verden forsker på effekten av koronatiltakene. I Norge har helseforskningsloven hindret mye av forskningen, fordi denne loven er svært streng og stort sett krever samtykke fra alle som deltar. Noe som i praksis ikke er mulig.

Graverende kunnskapsmangel

Det betyr at vi fortsatt vet lite om smitteverneffekten av eksempelvis skolestenging, munnbindbruk, hurtigtesting før store arrangementer, massetesting og hyppig lufting av klasserom. Ifølge Aftenpostens sak om forskningen på koronatiltak, har vi bare dokumentert følgende: At flere bruker munnbind hvis det deles ut ved butikker, og at effekten av kampanjer i sosiale medier for testing rettet mot utlendinger har «noe effekt». Snart to år inn i pandemien med så store ressurser i spill, er dette graverende.

Vi må alle gjøre vårt for å bremse smitten og unngå overbelastning av helsevesenet, men vi bør kunne forvente å vite om det vi gjør faktisk virker.

—  Vårt Land

Det vi vet er at flere nå ringer hjelpetelefonen før jul, og at hver fjerde nordmann er ensom. Pågangen til hjelpetelefonene har økt, og én av tre savner mer menneskelig kontakt. Vi vet også at mange sliter økonomisk som følge av permitteringer og koronatiltak. Vi vet fremdeles altfor lite om langtidsvirkningene av de inngripende tiltakene på folks fysiske og psykiske helse.

Kunnskap gir legitimitet

Myndighetene bør snarest mulig flytte noen av hindrene for forskning på effekten av koronatiltak av veien. Pfizer og FHI har begge hintet om at de tror pandemien kan vare så lenge som til 2024. Med mer alvorlige mutasjoner og følgelig nye nedstengninger, vil vi trenge dokumentasjon og kunnskap på effekten av de ulike tiltakene.

Ifølge Helsedirektoratets befolkningsundersøkelser, er støtten til påstanden «Myndighetene seter inn riktige tiltak underveis i koronapandemien», sterkt fallende. Andelen er nå på sitt laveste siden pandemien startet. Trettheten over tiltakene er påfallende. At helsemyndighetene da ikke med større sikkerhet kan si at tiltakene har effekt, svekker legitimiteten til tiltakene.

Helseforskningsloven må endres slik at den åpner for forskning på effekten av pandemitiltak. Vi må alle gjøre vårt for å bremse smitten og unngå overbelastning av helsevesenet, men vi bør kunne forvente å vite om det vi gjør faktisk virker.

Vårt Land

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder