Leder

Norsk rolle i egen sikkerhet

Norge må øke bevilgningene til Forsvaret og ta større styring over egen sikkerhetspolitikk. Mange er kritisk til det økte amerikanske nærværet i nord, men det Norge kan gjøre noe med er det norske fraværet.

Norge og Russland har felles interesser i Barentshavet, mener Forsvaret. Det blir blant annet markert med felles marineøvelser. Her fra en minnemarkering om bord på fregatten Helge Ingstad rett nord av Nordkapp i 2011. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Oberstløytnant Tormod Heier hevder i sin ferske bok at må Norge ta en del av ansvaret for at Russland ruster opp i våre nærområder på grunn av økt amerikansk tilstedeværelse. I boka «En randstat på avveie? Norges vei inn i den nye kalde krigen 2014–2021» skriver Heier at manglende satsing på et større forsvar fra Solberg-regjeringen, har gjort Norge mer avhengig av styrker fra USA til å avskrekke Russland i nordområdene. Dermed er også den norske handlefriheten overfor Russland svekket, mener Heier. Ikke alle deler Heiers syn, men det er ingen tvil om at spenningsnivået i nord er økende.

Til VG sier Heier dette om hvorfor det er problematisk med økt amerikansk tilstedeværelse i nord: «Da inviterer vi en stormakt som bærer med seg en annen kultur for hvordan man håndterer spente situasjoner. Norske myndigheter er opptatt av å avverge krise. Mens USA er mer opptatt av å vinne en krise med Russland, som USA anser som en strategisk konkurrent».

USA får større plass

Heier peker på at hvis USAs sikkerhetspolitiske interesser i større grad får legge premisser for håndteringen i våre egne nordområder, betyr det at vi mister handlingsrom. «Dermed øker risikoen for at kriser i norske nærområder kan gå i en retning som ikke nødvendigvis er i norsk interesse», skriver han.

Norsk forhold til Russland var i flere tiår preget av en kombinasjon av beroligelse og avskrekking. Etter den kalde krigen bygde Norge ned deler av forsvarsstyrkene som bidro til avskrekking. Selv om Norge alltid har vært avhengig av alliert hjelp, er vi er blitt mer avhengige av USA, Canada og andre Nato-land enn tidligere. Det har bidratt til at USAs strategi for avskrekking har fått betydelig større plass.

Økonomisk betinget

Heier mener dette delvis er begrunnet i økonomiske forhold: Å satse mer på norske styrker koster mer penger.

I artikkelen i VG avviser tidligere statsminister Erna Solberg Heiers argumenter. Hun sier blant annet: «Vi har fornyet Forsvaret på bred front. Siden 2013 har Høyre i regjering økt forsvarsbudsjettet fra 43 milliarder til 69 milliarder kroner».

Uansett hva Solberg sier, er det helt åpenbart at Norge i økende grad står i en skvis mellom en stadig mer aggressiv og ekspansjonistisk nabo i øst og USA som er vår allierte i Nato. Det økte amerikanske nærværet handler ikke bare om et svakere norsk forsvarsnærvær, men et økt spenningsnivå mellom USA og Russland.

Stormaktsrivaliseringen vil neppe dempes av norsk opprustning, men vi bør bruke betydelig mer penger på vårt eget forsvar. Da står vi friere til å ivareta egen sikkerhet. Det er trolig den beste måten å ivareta den rollen som sikrer Norges interesser: Å være en god alliert av USA, men samtidig opprettholde et best mulig naboskap til Russland. Begge deler er vi helt avhengige av.





Vårt Land

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder