Leder

En foreløpig nødvendig profetvei

Det er gode grunner til å stille spørsmål ved den såkalte «profetveien», men det er ikke til å komme unna at en alternativ rekrutteringsstrategi for norske prester trengs.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Under årets kirkemøte i Trondheim skal Kirkemøtet avgjøre om personer med «særlige kvalifikasjoner» fortsatt kan få bli prest uten å ha seks års utdanning. Den såkalte «profetveien» har over lengre tid skapt stor debatt i Kirke-Norge.

Hovedveien til å bli prest i Den norske kirke er i dag det seksårige profesjonsstudiet i teologi. Er man over 35 år, kan man søke «evalueringsnemnda» om å bli godkjent for prestetjeneste på andre vilkår. Den ene muligheten er at kandidaten har studiepoeng fra før som kan inngå i en presteutdannelse. Da kan det som eventuelt gjenstår av utdannelsen tas på kortere tid.

Den andre er at kandidaten blir godkjent fordi de besitter særlige personlige kvalifikasjoner. En biskop må i så fall søke på vegne av vedkommende.

Rekordmange mennesker har gått den sistnevnte veien for å bli prest i år. Til sammen ble 28 personer i 2021 godkjent i evalueringsnemnda. Sju av dem gikk den såkalte profetveien. For en kirke som har fått høre at den står i fare for å mangle 200 prester om fire år er disse 28 menneskene gull verdt.

For å kunne møte mennesker der de er trenger vi prester over hele landet

—  Vårt Land

Behov for faglig kompetanse

Likevel er det grunn til å være skeptisk til ordningen, slik et utvalg som nøye har utredet ordningen er. Vi forstår godt dem som frykter at den teologiske kompetansen i presteskapet blir svekket med en slik vei til prestetjeneste. Det er kirka overhodet ikke tjent med.

Under generaldebatten på Kirkemøtet i går understrekte dekan ved Det teologiske fakultet i Oslo, Aud Valborg Tønnessen, at teologi er et breddefag, som gir en særlig kompetanse i å fortolke Bibelen og sette den i forbindelse med livet her og nå. Det er det ingen andre universitetsfag som gir, påpekte hun.

«Kirka lever av teologien», sa Tønnessens kollega Hallgeir Elstad til Vårt Land tidligere denne måneden. Både Tønnessen og Elstad har rett: Den norske kirke trenger faglig sterke prester og kirka lever så absolutt av teologi.

Trenger alternativer

Men kirka lever også av mennesker.

Og for å kunne møte mennesker der de er trenger vi prester over hele landet. Slik det er i dag klarer ikke utdanningsinstitusjonene og Den norske kirke å skaffe nok prester – og det er inkludert de som nå blir kvalifiserte gjennom profetveien.

Med det utgangspunktet virker det lite klokt å kvitte seg med en ordning som hvert år sørger for å skaffe stadig flere prester til Den norske kirke. Dersom Kirkemøtet skal gjøre det er de i så fall nødt til å ha andre, minst like gode alternativer, klare på blokka.

For det finnes potensielt svært kvalifiserte prester der ute, som ikke tenkte på det første gang de valgte utdanning. Dem bør det også være plass til.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder