Religion

Mener «profetveien» svekker presteprofesjonen

TEOLOGI: Snart skal Kirkemøtet avgjøre om personer med «særlige kvalifikasjoner» fortsatt kan få bli prest uten å ha seks års utdanning. – Ordningen devaluerer prestetjenesten, sier teologiprofessor.

Rekorden blir stadig slått: Aldri før har så mange fått tommel opp til å bli prest som sin andre karriere som i 2021. Så langt har 28 personer blitt godkjent i evalueringsnemnda til Den norske kirke (DNK).

Det er en rekord professor Hallgeir Elstad ved Teologisk fakultet (TF) ikke jubler over.

– Det er nesten tragisk, synes jeg. I alle fall problematisk, sier han.

Sterkt kritisk

En viktig presisering er at denne nemnda har to muligheter for å godkjenne kandidater uten klassisk profesjonsutdanning i teologi:

Gjennom paragraf 5 kan man kvalifisere til prestetjeneste gjennom å ha «annen tilsvarende kompetanse». Gjennom paragraf 6 kan man kvalifisere ved å besitte «særlige kvalifikasjoner».

Det er sistnevnte, populært kalt «profetveien», TF-professor Elstad er kritisk til.

– Dette unntaket er egentlig en devaluering av prestetjenesten. Så sterkt vil jeg si det.

---

«Profetveien»

  • I Den norske kirke (DNK) er hovedveien til å bli prest det seksårige profesjonsstudiet i teologi.
  • Er man over 35 år, kan man søke «evalueringsnemnda» om å bli godkjent for prestetjeneste på andre vilkår.
  • Den ene muligheten er paragraf 5, hvor kandidaten har formell kompetanse fra før som kvalifiserer til prestetjeneste. Eventuell resterende utdanning kan tas på kortere tid.
  • Den andre muligheten er paragraf 6, hvor kandidaten må besitte særlige personlige kvalifikasjoner for å bli godkjent. En biskop må søke på vegne av vedkommende.

---

Gikk imot utvalg

Om få uker ligger skjebnen i Kirkemøtets hender. Skal «profetveien» forbli en vei inn i prestetjenesten?

Svaret kommer innen 16. november, men i fjor ble en utredning om disse kvalifikasjonskravene lagt frem. Utvalget bak foreslo å fjerne både evalueringsnemnda og tilgangen til å bli godkjent gjennom «særlige kvalifikasjoner».

Så kom saken på Kirkerådets bord i september, som forberedelse til saken på Kirkemøtet. Der gikk et flertall imot forslaget, på tross av uenighet. De ønsket å beholde paragraf 6.

– Dette er med på å uthule profesjonsutdanningen i teologi, og at denne skal være hovedveien til å bli prest, fortsetter Elstad, som er med på å utdanne disse prestene.

Professoren kaller det spesielt alvorlig at det er DNK selv som «uthuler profesjonen».

– Det betyr med nødvendighet at den teologiske kompetansen i presteskapet blir svekket, mener Elstad.

På tross av samfunnsutviklingen

«Profetveien» går i motsatt retning av samfunnet ellers, slik TF-professoren ser det.

– I andre yrkesgrupper i samfunnet er man opptatt av å stadig styrke kompetansen. Også kirken legger for eksempel vekt på at diakoner og kateketer skal ha masterutdanning som kompetansekrav.

Når det gjelder presteyrket, gjør man derimot unntak fra tilsvarende krav, mener Elstad.

– Jeg frykter at dette kan slå negativt ut over rekrutteringen til teologiutdanningen. Hvis folk ser at det finnes en lettere vei enn seks år på universitetet, og med tilsvarende studielån, kan man stille seg spørsmålet: Hva er vitsen?

– Hva er vitsen?

– Slik leger trenger medisinen og jurister jussen, trenger prestene teologien for å utøve sin profesjon. Det handler om å være kvalifisert til å utføre en adekvat tjeneste som prest.

Hallgeir Elstad, TF, UiO

– Kirken trenger teologien, ja, jeg vil påstå at kirken lever av teologien. Prester fortolker bibeltekster, forkynner evangeliet og forvalter sakramentene, og det teologiske fagfeltet er avgjørende for denne tjenesten.

Andre krisetiltak

Den norske kirke står fortsatt i en prestekrise, selv om de negative tallene kan være i ferd med å snu. Men å ordinere kandidater uten profesjonsutdanning for å sikre folkekirkens tjenester, er ikke løsningen, mener Elstad.

– Områder som har problemer med rekruttering trenger like kvalifiserte prester som resten av landet. Dessuten var ikke intensjonen med ordningen at den skulle bøte på eventuell prestemangel.

Professoren mener det trengs andre virkemidler.

– Vi må ha rekrutteringstiltak som stimulerer folk til å ta utdanningen, for eksempel med stipender. Hele kirken må se det som en oppgave å oppmuntre unge til å ta kirkelig utdanning. I tillegg vil lønnsforhold og andre arbeidsbetingelser være faktorer å se på.

Elstad peker også på at studiestedene kan legge til rette med fleksibilitet, på en måte som ikke går på bekostning av kravet til utdanning og kompetanse.

Det er et virkemiddel også Kirkerådets Jan Christian Kielland har tro på.

Et viktig kirkelig prinsipp

Men først: Prestene som har blitt godkjent via paragraf 6 har betydd mye for Den norske kirken de siste 20 årene, ifølge avdelingsdirektøren for kirkefag og økumenikk i Kirkerådet.

– Alle som velger å gå inn i prestetjenesten er viktige for oss, og vi er glade for dem som også har kommet via denne muligheten, sier Kielland.

Han ser positivt på at stadig flere kandidater blir godkjent av evalueringsnemnda, gjennom begge paragrafene. I motsetning til Elstad tror ikke Kielland at å godkjenne «profetvei-kandidater» svekker den teologiske kompetansen i presteskapet.

– Paragraf 6 er et nåløye. Frem til i år har det vært to til fire godkjente i året.

I år er syv kandidater godkjent etter paragraf 6.

Jan Christian Kielland

– Vi er opptatt av kompetanse i Den norske kirke, og den skal fortsatt være høy blant prestene. Profesjonsutdanningen er, og skal forbli, hovedveien til å bli prest, understreker Kielland.

Kommer nye muligheter

Samtidig kaller Kielland det «prinsipielt viktig for en kirke» å kunne kalle mennesker med særlige kvalifikasjoner til å være prest.

– Vedkommende skal ha spesielle personlige forutsetninger som gjør kandidaten utvilsomt kvalifisert. Det skal være et særlig kirkelig behov for vedkommende.

I saken om hva som skal kvalifisere til tjeneste i DNK, som skal opp på Kirkemøtet, ligger det et nytt og viktig punkt, påpeker Kielland. «Prest under utdanning» heter det.

– Å skifte jobb midt i livet er krevende med forpliktelser som boliglån og barn. Nå foreslås det å lage nasjonale vilkår for å jobbe mens man utdanner seg til prest. Det vil gjøre det lettere å velge å studere.

Kielland mener Elstads forslag om stipend som rekrutteringsmiddel er godt, og kan vurderes som en del av denne ordningen. Avdelingsdirektøren er derimot ikke bekymret for teologistanden dersom Kirkemøtet går inn for en fortsatt anledning til «profetveien».

– Oppsiktsvekkende

Professor Hallgeir Elstad frykter derimot at utvelgelsen blir for tilfeldig.

– Kandidatene er avhengige av at en biskop søker på vegne av seg. Det kan lett bli til at «trynefaktor» avgjør hvem som når fram. At biskopene bruker denne ordningen i et så vidt stort omfang synes jeg både er skuffende og oppsiktsvekkende.

I lys av kirkens lutherske tradisjon, er en vei til tjeneste som ikke krever formell teologisk skolering «tvilsom», mener Elstad.

– Derfor mener jeg at godkjenning etter paragraf 6 er moden for avvikling.

– Men jeg må samtidig si: Mitt anliggende er ikke å gå ut mot enkeltmennesker. Dette handler her om hvilke ordninger kirken holder seg med.

Les mer om mer disse temaene:

Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion