Leder

Fattigdomsorienteringen må ikke uthules

Da Jonas Gahr Støre i Glasgow annonserte en dobling av norsk bidrag til klimaomstilling i u-land, burde han da sagt at de fattige skulle betale noe av regningen?

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

29 norske organisasjoner som driver med bistand til verdens fattige har i et brev uttrykt bekymring over ordbruken i Hurdalsplattformen. I mange år har Norges målsetting vært at 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) skal brukes til bistand til fattige land. Men i plattformen for den nye regjeringen står det i stedet at den vil bruke 1 prosent av BNI til «internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft».

Organisasjonene peker på at regjeringen har varslet kraftig økte ambisjoner på klimaområdet, uten at det er sagt noe om finansieringen. De frykter det betyr at dette skal tas fra bistandsbudsjettet. Generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp sier at det vil være å sende regningen til de mest sårbare.

Kamp for prosentmålet

Selvsagt vil klimatiltak også komme de fattige til gode. Det er i mange tilfelle de som er hardest rammet av klimaforverringen. Så er da også klimatiltak allerede en del av utviklingshjelpen. I 2020 utgjorde det 16 prosent av total norsk bistand.

Dersom prosjekter som først og fremst skal sørge for at de globale klimamålene nås blir finansiert innen potten til bistand, er det fare for at det går ut over den fattigdomsorienteringen dagens norske bistand har.

—  Vårt Land

Å få gjennomslag for at 1 prosent av nasjonalinntekten skal komme fattige land til gode, har vært en lang og hard kamp. Og det har vært nødvendig å kjempe den på nytt i stadig nye statsbudsjetter. Selvsagt er 1 prosent et nokså vilkårlig tall, og det burde kanskje vært mer. Men dette målet har vært et bolverk mot alle forsøk på å nedprioritere bistanden.

Mange finansministre som har strevet med å få budsjettet i hop, har sett muligheter i å putte ulike tiltak inn under denne prosenten. OECD har en komité som vurderer hva som kan regnes som reell hjelp til verdens fattige. Bistandsminister Anne Beate Tvinnereim har i et svar på et spørsmål fra KrF i Stortinget sagt at det i noen tilfelle kan være aktuelt å vurdere finansiering som går ut over OECDs regelverk.

På vakt mot uthuling

At regjeringen vil øke innsatsen for klima støtter vi helhjertet. Å hjelpe u-land til å tilpasse seg klimaendringer eller å utvikle grønne metoder, ikke minst innen landbruk, er gode tiltak. Men dersom prosjekter som først og fremst skal sørge for at de globale klimamålene nås blir finansiert innen potten til bistand, er det fare for at det går ut over den fattigdomsorienteringen dagens norske bistand har.

Hva signalene fra Hurdal betyr konkret får vi kanskje en pekepinn om når regjeringens tillegg til statsbudsjett kommer. Det er viktig å være på vakt mot uthuling av bistandsbudsjettet.



Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder