Lønnsgaloppen for ledere må bremses

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

De siste årene har lønnsøkningene for toppledere i staten vært langt høyere enn for toppledere i privat sektor, og arbeidstakere i Norge sett under ett. Trenden har vart over tid. De statlige topplederne som tjener mest har en lønn på rundt 2 millioner, som er betydelig mer enn statsministeren i Norge. Gjennomsnittlig årslønn for toppledere i staten var i 2019 på 1.345.920 kroner, en økning på 61.000 kroner fra året før. Det kan ikke kalles noe annet enn en lønnsgalopp.

I april nedsatte kommunalminister Nikolai Astrup (H) et regjeringsoppnevnt utvalg skal se på alle sidene av lederlønnssystemet i staten. «Målet er å finne et lønnssystem som stimulerer til at staten kan beholde og rekruttere dyktige, endringsorienterte og samarbeidsvillige ledere – samtidig som lønnen skal holdes på et ansvarlig nivå, sa utvalgsleder Ingrid Finboe Svendsen. Utvalget skal levere sin rapport i juni neste år. Det blir Støre-regjeringens oppgave å følge dette opp.

Skadelige lønnsforskjeller

Det er viktig at statlige virksomheter tiltrekker seg flinke ledere, og legger til rette for å holde på de lederne fungerer godt i jobbene sine. Det må likevel handle om mer enn lønn, slik det gjør for de aller fleste vanlige arbeidstakere i Norge.

Som øverste ansvarlige for den økonomiske politikken i Norge er Vedums utspill om lønnsfrys et viktig signal.

—  Vårt Land

Regjeringen Solberg innførte lønnsdirektiver som skulle stoppe den uforholdsmessig sterke lønnsveksten for toppledere i staten, men mislyktes. Behovet for moderasjon har vært sterkt, men likevel har veksten fortsatt i nesten uforminsket styrke. Vi er ikke tjent med at lønnsforskjellene i Norge øker, noe som kan være blant driverne for økende ulikhet i Norge.

Lovende signaler fra Vedum

Det er derfor positivt at Senterparti-leder og Norges ferske finansminister Trygve Slagsvold Vedum nå sier at han vil fryse lederlønningene i staten. I første omgang sier finansministeren at det er lønnsfrysen vil gjelde ledere innenfor det statlige tariffområdet, men sier også at lønnsmoderasjonen skal utvides til å gjelde selskaper staten eier. Finansministeren varsler nye retningslinjer for lønninger og andre godtgjørelser til toppledere i det som omtales som «kjernestaten», og bruker den statlige virksomheten NAV som et eksempel.

[ Ny minister får kritikk for likestillingskrav: – Vi kan ikkje lage reglar ut frå unntaka ]

Som øverste ansvarlige for den økonomiske politikken i Norge er Vedums utspill om lønnsfrys et viktig signal. Det er lovende at regjeringen Støre varsler en mer aktiv lønnspolitikk for toppledere i staten. Vi får håpe at den lykkes bedre enn forrige regjering.