La kvinnene synes i spaltene

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Likestillingen er kommet langt i Norge, men på minst ett område henger utviklingen klart etter: Kvinner er fortsatt underrepresentert som kilder i media. Andelen kvinner som er kilder til artikler og innslag i norske nyhetsmedia har kun steget med 2 prosentpoeng på ti år, ifølge ny undersøkelse fra OsloMet. I 2010 var kvinnenes representasjon på 31 prosent. I 2020 var den på 33 prosent. Tallet er altfor lavt til å skape reell representasjon og likestilling mellom kjønnene.

Færre kvinnelige journalister

Dersom vi ser utover landegrensene, er tallet enda mindre oppløftende. I Europa var det bare 28 prosent av kildene som var kvinner, av det totale antallet som blir intervjuet i nyhetsmediene. Norge ligger litt bak Sverige og Danmark når det gjelder kvinnerepresentasjonen i media. Selv om utviklingen går sakte, går den likevel i riktig retning. I 2005 var tallet for kvinneandelen blant kilder i norske nyhetsmedier bare 20–25 prosent. Tallene viser også en klar forskjell mellom dagsavisene på den ene siden og radio og TV på den andre. Hos sistnevnte er representasjonen på hele 40 prosent, mens den hos dagsavisene er nede i 27 prosent.

Ubalansen mellom kjønnene er et problem. Dersom vi ønsker reell likestilling i det norske samfunnet, må journalistikken speile denne virkeligheten bedre enn i dag.

—  Vårt Land

Forskerne bak undersøkelsen, blant dem Elisabeth Eide ved OsloMet, peker på at det jobber færre kvinnelige journalister i avisene enn i radio og TV. En annen grunn er at kvinner oftere enn menn blir brukt som «case», altså kilder som intervjues fordi de skal eksemplifisere et saksfelt, mens menn oftere enn kvinner blir brukt til å uttale seg som eksperter. En studie publisert i Norsk medietidsskrift i 2019, viste at mannlige professorer blir overrepresentert som kilder i avisene, oftest i nyhetssaker, mens kvinnelige professorer relativt oftere brukes innenfor feature-saker. De strukturelle grunnene til denne skjevfordelingen må utfordres.

Mediene må ta ansvar

Ingen ansvarlige medieledere bør slå seg til ro med at utviklingen går så sakte. For det første bør det ansettes flere kvinnelige journalister, også i de delene av journalistikken som er mest mannsdominert – som innenfor sport, utenriks og politikk. For det andre bør redaksjonene måle bruken sin av kvinner og menn som kilder for å skape bevissthet rundt dette i det daglige arbeidet.

Ubalansen mellom kjønnene er et problem, fordi journalistikken blant annet har som oppgave å speile virkeligheten. Dersom vi ønsker reell likestilling i det norske samfunnet, må journalistikken aktivt søke flere perspektiver.