Leder

Ja eller nei til BCC?

Dersom rådsmøtet i NKR skal si nei til BCCs søknad om medlemskap, bør man kunne gi en prinsipiell begrunnelse.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Onsdag skal rådsmøtet i Norges Kristne Råd (NKR) ta stilling til medlemskapssøknaden fra Brunstad Christian Church (BCC). Det er ikke klart hva utfallet vil bli, men styret har anbefalt rådsmøtet å videreføre kirkesamfunnets status som observatør, altså ikke et fullverdig medlem.

I et intervju med Vårt Land uttrykte generalsekretær Erhard Hermannsen bekymring for «om det er noko i det som har kome fram i media om samanblanding av privat økonomi og kyrkjeliv». Han nevnte også forholdet kirkesamfunnet har til tidligere medlemmer og andre kirkesamfunn.

Nøling – ikke avvisning

Slik vi tolker styrets vedtak, er det først og fremst preget av forsiktighet. Hadde man ønsket å smelle dørene igjen, hadde man uttrykt seg annerledes.

Vi har forståelse for denne nølingen. Forholdet mellom BCC og en del tidligere medlemmer er ikke godt. Sårene etter en maktkamp som førte til hundrevis av utmeldinger for 30 år siden, er fortsatt åpne.

Ansvaret for å legge til rette for dialog og forsoning med avhoppere ligger først og fremst på BCCs ledelse. Det sier vi ikke fordi vi ønsker å fordele skyld, men fordi det alltid vil stilles høyere krav til ledelsen i et kirkesamfunn enn til enkeltpersoner. Etter vår mening har BCC fortsatt ikke gjort nok for å hjelpe tidligere medlemmer med å komme til rette med fortiden. På den annen side vet vi at det ligger svært vanskelige spørsmål bak denne gamle konflikten.

Dersom rådsmøtet i NKR skal si nei til BCCs søknad om medlemskap, bør man kunne gi en prinsipiell begrunnelse

—  

Når det er sagt, finnes det sårede mennesker i kjølvannet av hendelser i en rekke medlemsorganisasjoner i Norges Kristne Råd. Vi skal ikke nevne konkrete saker, men de finnes i stort omfang i vårt nyhetsarkiv. Det kan i aller høyeste grad diskuteres om de ulike kirkene har tatt det ansvaret de burde ta i slike saker.

Svak dokumentasjon

Argumentet om «sammenblanding» av privat økonomi og kirkeliv, har vi mindre forståelse for. Selvsagt har alle trossamfunn et ansvar for å innrette de økonomiske disposisjonene slik at det skaper tillit. Men hvis vi snakker om økonomiske misligheter, er det er rettsvesenet som skal avgjøre om BCC er skyldig. Vi tviler egentlig på at NKR ønsker å ta stilling til det.

Det eneste trossamfunnet som de siste årene er straffet i norsk rettssystem – da for økonomisk bedrageri – er for øvrig Oslo katolske bispedømme – uten at dette har fått betydning for kirkens medlemskap i NKR.

Det siste argumentet – om hvorvidt man faktisk ser et lokalt økumenisk engasjement hos BCC – er kanskje det minst holdbare. Heller ikke alle de eksisterende medlemskirkene har lokalt samarbeid. På den annen side vet de fleste at BCC har holdt seg for seg selv gjennom historien. Det er dette som er i ferd med å snu. Kravet om historisk bevis for et økumenisk sinnelag er kontraproduktivt.

Dersom rådsmøtet i NKR skal si nei til BCCs søknad om medlemskap, bør man kunne gi en prinsipiell begrunnelse. Den bør ta utgangspunkt i hva NKR faktisk er, og påvise hvordan BCC bryter med dette grunnlaget. Hvis man ikke kan gi det, er den naturligste konklusjonen at man sier ja til medlemskap for BCC.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder