Tjue års religionsdebatt

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Sekulariseringsmyten var blitt nesten allment akseptert i løpet av forrige århundre. Religion var et marginalisert fenomen i samfunnsdebatten, og man regnet med at det ville bety mindre og mindre. Da terrorister motivert av religion fikk moderne tårn til å falle, falt også denne myten sammen. Verden måtte innse at religion kom til å prege verden i det nye århundret.

En av de som endret oppfatning, var filosofen Jürgen Habermas. Han hadde formulert idealet om den borgerlige offentligheten, som summerte opp demokratiets essens. I denne offentlige samtalen så han ikke rom for religiøse argumenter. De var nemlig bare forståelige for de troende, mente han.

Nå er tiden inne til en ettertanke om hvor religionsdebatten disse tjue årene har brakt oss. Religion trenger å både regnes med og bli ansvarliggjort i offentligheten.

—  Vårt Land

Nå reviderte han sin oppfatning. I Holbergforedraget i Bergen i 2005 la han han fram sitt nye syn: Religion har spilt en viktig rolle i å forme våre samfunn. Også religiøse stemmer og argumenter hører med i offentligheten, så lenge de formuleres i et språk forståelig for andre.

Dialog eller bekjempelse

Erkjennelsen av religionens fortsatte betydning, førte til to reaksjoner. Den ene sto Habermas for. Det var å inkludere religionen og de religiøse i å skape et samfunn der det er rom for ulike oppfatninger og livsholdninger.

Men andre så angrepet på tvillingtårnene som et bevis på at religion er et onde som bør bekjempes og helst utryddes. De såkalte nye ateistene gikk med polemisk kraft løs på religion og troen på en gud. De ville ikke ha dialog, men helst stenge religionen mest mulig ute fra samfunnet.

Mens Richard Dawkins angrep kristendommen, gikk Sam Harris mest løs på islam. Debatten om islam rykket opp som hovedtema i offentligheten. Det var ikke bare snakk om å kritisere islam, men også å håne og provosere. Muslimene reagerte, noen voldelig, flere ved å trekke seg tilbake fra samfunnet. Offentligheten ble polarisert og fragmentert.

Religion må regnes med

Nå er tiden inne til en ettertanke om hvor religionsdebatten disse tjue årene har brakt oss. Vi vil mene at det idealet Habermas formulerte for 16 år siden burde fått en større sjanse til å bli virkeliggjort. Religion trenger å både regnes med og bli ansvarliggjort i offentligheten.

Det er sant at religion har brakt mye vondt med seg. Det er også sant at religion har gitt menneskeheten utrolig mye godt. Uansett har vi sett at religion er noe som kommer til å følge menneskene. Da trenger vi å finne gode måter å leve sammen på ut fra denne erkjennelsen.