Leder

Forståelig svensk skifte

Det er overraskende, men forståelig at Sveriges statsminister Stefan Löfven velger å gå av som partileder og deretter som statsminister senere i høst. Löfven og Socialdemokraterna har måttet inngå mange smertefulle politiske kompromisser for å beholde mindretallsmakten.

Jonas Gahr Støre og Stefan Löfven i Stockholm under de svenske Socialdemokraternas valgkampinnspurt i 2018. 
Arkivfoto: Jessica Gow / TT / NTB

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Löfven har sittet som statsminister i snart sju år, og vil bli stående som den første sosialdemokratiske partilederen som brøt med den konvensjonelle blokktenkningen i svensk politikk. Socialdemokraterna – sossarna på folkemunne – har i sine mange regjeringsperioder siden andre verdenskrig alltid regjert alene, inntil Löfven i 2014 ble leder for en rødgrønn regjering sammen med Miljöpartiet de gröna, en mindretallskoalisjon som siden har styrt på flere borgerlige partiers nåde.

Löfven har framstått som en traust og i overkant kompromissvillig statsminister, men med klar avstand til høyrepopulistene i Sverigedemokraterna (SD).

—  Vårt Land på lederplass

Parti i motgang

Resultatet har blitt sosialdemokratisk politikk som mange av partiets velgere sliter med å kjenne igjen. Det som lenge var Europas sterkeste sosialdemokratiske parti, med en oppslutning på over 40 prosent i samtlige riksdagsvalg mellom 1932 og 1988, ligger nå godt under 25 prosent på meningsmålingene. Ved forrige riksdagsvalg, i 2018, førte Lövfen partiet til en oppslutning på bare 28 prosent, det svakeste resultatet i partiets lange historie.

Sommeren har vært tung for Löfven. Først ble regjeringen felt av et mistillitsforslag i juni, av en uvanlig allianse av Vänsterpartiet, Moderaterna, Kristdemokraterna og Sverigedemokraterna, før Riksdagen med knappest mulig margin igjen godkjente Löfven som statsminister i begynnelsen av juli. Det politiske mandatet er dermed svakere enn noen gang, og for Löfven kan det ikke ha vært fristende å regjere fram mot valget neste høst på det som trolig vil bli den borgerlige opposisjonens budsjett.

Brodd mot Sverigedemokraterna

Den tidligere sveiseren og fagforeningsmannen Löfven blir kanskje den siste som når helt til topps i svensk politikk med ren industriarbeiderbakgrunn, uten engang å ha sittet i Riksdagen før han i 2012 ble partileder. Han har framstått som en traust og i overkant kompromissvillig statsminister, men med klar avstand til høyrepopulistene i Sverigedemokraterna (SD), og med en offensiv klimapolitikk.

Når det ene borgerlige partiet etter det andre har åpnet for samarbeid med det kontroversielle SD, borger det for en tilspisset ideologisk kamp fram mot valget neste høst. Löfvens finansminister Magdalena Andersson er favoritt til å overta partiledervervet og statsministerjobben, men mye må skje i svensk politikk om Löfvens etterfølger også blir den som leder regjeringen etter valget i 2022.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder