Leder

Kutte religion og historie er ikke fordyping

VIDEREGÅENDE SKOLE: Et «framtidsfag» som kutter ut kunnskapen om fortida og kulturarven, vil bli drivende retningsløst for tidens vinder.

Regjeringen la før helga fram en stortingsmelding om noe som kalles fullføringsreformen. Utgangspunktet er at det er blitt helt avgjørende for å henge med i yrkeslivet at man fullfører videregående opplæring. Selv om de aller fleste fullfører, er det for mange som ikke gjør det. Tiltakene som foreslås, kan imidlertid få store konsekvenser for videregående skole i sin helhet.

Kritisk tenkning, demokratisk forståelse og evne til å møte en ny tids utfordringer, krever nettopp at vi vet hvor vi kommer fra, at vi kjenner sammenhengen vi står i.

—  Vårt Land

Ifølge regjeringen er et av problemene at elevene får for lite mulighet for fordyping og oppøvelse av evne til kritisk og selvstendig tenkning. Det skal blant annet skyldes at det er for mange fag på studiespesialiserende linjer, slik at man ikke får konsentrert seg om «de viktigste», som så vidt vi forstår er de fagene som er mest relevante for å kvalifisere seg til et yrke.

Sløyfe obligatoriske fellesfag

Regjeringen foreslår derfor å sløyfe historie, samfunnsfag, religion, geografi og naturfag som obligatoriske fellesfag også på studiespesialiserende linjer. Nå skal de sette i gang en utredning for å omstrukturere fagene fullstendig. Elevene skal få større valgfrihet. Det foreslås et et nytt obligatorisk fellesfag, som skal rettes inn mot framtidas utfordringer.

Kunnskapsminister Guri Melby høstet en storm etter at hun ved framleggelsen av forslaget omtalte de nåværende fellesfagene som mindre viktige fag. Hun har i ettertid tatt selvkritikk og sagt at hun selvsagt betrakter dette som viktige fag. Men det står fast at regjeringen mener at alle ikke elever trenger alle disse fagene. Det betyr vel nettopp at de ikke blir sett på som viktige.

Skolen skal danne samfunnsborgere

Videregående skole skal ikke bare være en kvalifisering til å bli yrkesutøvere. Den skal også danne gode samfunnsborgere. De trenger å lære kritisk tenkning, demokratisk forståelse. Evnen til å møte en ny tids utfordringer krever nettopp at vi vet hvor vi kommer fra, at vi kjenner sammenhengen vi står i. Vi trenger mer, ikke mindre kunnskap om religion for å møte dagens mangfoldige verden. Og ikke minst trenger vi i en mer globalisert verden å kjenne vårt eget kulturgrunnlag.

Framtidas samfunn kommer til å kreve mer omstilling hele livet, og en grundig gjennomgang av skolens innhold, er viktig. Men vi venter at en regjering der Høyre og KrF står sentralt har en helt annen forståelse av skole, dannelse og kulturgrunnlag enn det denne meldingen viser.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder