Nødvendig satsing på psykisk helse

Vi vet ikke hvor omfattende de psykososiale ettervirkningene av koronapandemien kommer til å bli. Det er likevel urovekkende tegn på betydelige negative konsekvenser. En rekke rapporter fra ulike deler av psykisk helsevern, samt fra diverse hjelpetelefoner, tyder på økt trykk og henvendelser fra mennesker som i ulik grad sliter psykisk. Dette kommer på toppen av en langvarig dyster utvikling, blant annet med en kraftig økning av unge uføre, hovedsakelig på grunn av psykiske lidelser.

Illevarslende rapporter

Det er derfor ekstra bekymringsfullt at det rapporteres at flere barn og unge sliter psykisk under pandemien. Både sykehus og barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) melder om en pågang de knapt har opplevd før. I Bergen registrerte de sju barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene en økning i antall henvisninger av pasienter på 20 prosent fra oktober til desember i fjor, sammenlignet med året før. Ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har det vært en markant økning i antallet henvisninger av ungdom med spiseforstyrrelser, mens et økende antall unge som sliter med selvmordstanker tar kontakt med Mental Helses hjelpetelefon.

Nasjonal psykisk smell?

Dette er foreløpig bare indikasjoner på det noen frykter kan bli «en nasjonal psykisk smell», slik Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkhol uttrykte det i forbindelse med krisepakken Stortinget vedtok før helgen. Der ble det flertall for regjeringens forslag om å sette av 200 millioner kroner ekstra til psykisk helse, for å hjelpe de mange som sliter ekstra som følge av pandemien. Ekstrabevilgningen er en helt nødvendig start, selv om kritiske røster i opposisjonen hevder potten er for liten, og at det blir for tung vektlegging av spesialisthelsetjenesten, sammenlignet med behovet for økt satsing på lavterskeltilbud i førstelinjen ute i kommunene.

Mer ressurser og økt kvalitet

Regjeringen har allerede laget en opptrappingsplan for barns og unges psykiske helse, og Arbeiderpartiet har i sitt utkast til nytt program løftet psykisk helse opp som en av de viktigste sakene. Vi håper dette er tegn på skjerpet politisk konkurranse om økt satsing på psykisk helsevern. Ikke bare i kampen for flere midler og ansatte, men også for å heve kvaliteten på tjenestene, samt for økt satsing på så vel strakstiltak som forebyggede tiltak. Det har ikke skortet på partienes verbale velvilje, men i praksis har ikke bevilgningene holdt følge med det økende behovet. Psykiatrien trenger både et økonomisk løft og en kvalitetsreform.