Leder

Vårt Land: Belastende gjenopptakelse

Spørsmålet om gjenopptakelse av Baneheia-saken er en god anledning til å diskutere om ordningen fungerer godt nok slik den er i dag.

Baneheia

19. mai 2000 ble Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand. Saken huskes fortsatt som en av Norges mest brutale drapssaker.

Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble dømt for drapene samme år. Kristiansen har siden da hevdet at han er uskyldig. Seks ganger har han prøvd å få saken sin gjenopptatt. De fem første gangene har han ikke nådd frem. Forrige uke behandlet Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker begjæringen igjen. Avgjørelsen kommer torsdag 18. februar.

Påkjenning for de pårørende

Det har tatt kommisjonen tre og et halvt år å vurdere søknaden til Kristiansen. I mellomtiden har saken igjen fått stor oppmerksomhet, nå senest gjennom den ferske TV-serien «Baneheia - kampen om sannheten».

De pårørende har gjentatte ganger gitt uttrykk for at det massive trykket rundt saken oppleves svært belastende. Det er ikke vanskelig å forstå.

I dag finnes det ingen grense for hvor mange ganger en person som hevder å være uskyldig dømt, kan prøve å få saken sin gjenopptatt. Det er et svært viktig rettsprinsipp at alle som kan være uriktig dømt har muligheten til å få saken sin prøvd på nytt.

Å oppklare et justismord vil alltid veie tyngre enn hensynet til de pårørende, men det bør være prioritert å gjøre slike prosesser så skånsomme som mulig for de berørte.

Samtidig kan man stille spørsmålstegn ved tilgangen og effektiviteten til gjenopptakelsessystemet. I Norsk straffeprosess påpekes det blant annet at en av virkningene av opprettelsen av gjenopptakelseskommisjonen synes å være at det har blir framsatt et større antall urealistiske begjæringer om gjenåpning. Det forteller oss at systemet også har forbedringspotensiale.

Gjenopptakelse

Flere ressurser til kommisjonen

Å oppklare et justismord vil alltid veie tyngre enn hensynet til de pårørende, men det bør være prioritert å gjøre slike prosesser så skånsomme som mulig for de berørte.

Gjenopptakelseskommisjonens leder, Siv Hallgren, etterlyser blant annet mer ressurser for å få en kortere saksbehandlingstid. Det kan være et viktig tiltak for å gjøre prosessen mer levelig både for den domfelte og andre involverte.

Det bør også vurderes å stille strengere krav til hva slags saker som skal behandles av kommisjonen. NRK skrev i fjor at det i forslaget til ny straffeprosesslov foreslås å høyne terskelen for gjenopptakelse av saker som er mer enn 25 år gamle. Det bør vurderes, ikke minst fordi det vil kunne gi de pårørende en avslutning. Dette bør veie tungt når lovgiverne veier ulike hensyn opp mot hverandre.

I år er det 21 år siden drapet på Lena og Stine Sofie. Det vil for alle involverte parter være en fordel om saken nå får en endelig avslutning.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder