Frykten når vannet forsvinner

Det vakte internasjonal oppsikt da vannmagasinene til den sørafrikanske storbyen Cape Town var i ferd med å gå tomme for et par år siden, etter langvarig tørke. Tvungen vannrasjonering utløste frykt blant innbyggerne, som stod timevis i kø for å fylle sine vannkanner. For tiden er det vannkrise og rasjonering i den enormt folkerike Mexico by, mens USAs mest folkerike delstat, skogbrannutsatte California, har slitt med regnmangel mesteparten av det siste tiåret.

Det pågår også en lite omtalt tørkekrise i det sørlige Madagaskar, der mer enn en tredjedel av befolkningen er truet av matmangel etter tre år med tørke. For å overleve spiser familier tamarindfrukt blandet med leire, ifølge Verdens matvareprogram (WFP). Matmangelen forsterkes av koronapandemien, og mange lutfattige gassere risikerer sultedøden dersom tørken fortsetter og tilstrekkelig nødhjelp uteblir.

Doblet antall tørkerammede?

Slik livstruende vannmangel vil trolig bli vanligere de neste tiårene, ifølge et bredt anlagt forskningsarbeid som er publisert i klimatidsskriftet Nature. To tredeler av jordas landareal ligger an til å få betydelig redusert ferskvannstilgang innen 2100, og dobbelt så mange som i dag kan rammes av ekstrem tørke. Selv i et scenario med moderat nedgang i utslipp av klimagasser, vil likevel andelen av jordas landområder som rammes av ekstrem tørke, øke fra 3 prosent til 7 prosent.

Forskernes scenarier viser særlig alarmerende utvikling i Amazonasbekkenet, det sørlige Afrika, Middelhavsregionen og i deler av USA. Dersom det ikke blir betydelige kutt i klimagassutslipene, kan én av tolv på verdensbasis rammes av alvorlig vannmangel hvert år innen 2100, opp fra et snitt på om lag én av 33 mot slutten av forrige århundre.

Krever store utslippskutt

Årsakene til den forventede nedgangen i vannreservoarer og økt tørke er sammensatt, men er ifølge forskerne primært drevet av klimaendringer.

Vi kan altså vente mer tørke, hovedsakelig på den sørlige halvkule, men klimaendringene vil også øke hyppigheten av flommer og andre ekstremværhendelser. Det viktigste mottiltaket er å kutte klimagassutslippene raskt, men samtidig må innsatsen intensiveres for å skape mer klimarobust jordbruk og vannforsyning i sårbare områder.